The life of Anne Beth -

Små endringer - store forskjeller

Heisann godtfolk! Nå skal jeg komme med et eksempel på hvordan jeg har fått dette med kosthold til å fungere. Jeg har hatt mange utfordringer i forhold til mat og drikke. For en del år tilbake sluttet jeg å drikke brus, noe som gav enorme resultater i seg selv. Den gangen var dette den eneste endringen jeg gjorde, men en slik vane kom godt med når jeg skulle endre livsstilen flere år senere. Det var liksom en ting mindre å bekymre seg for. Jeg kan jo begynne med å si noen utvalgte ord om brus og dens påvirkning. I lang tid gikk jeg nemlig rundt å innbilte meg at jeg mistet så mange kilo, bare fordi jeg sluttet å drikke brus. Tingen er den, at det er ikke noe bare med denne brusen. Ta en Cola for eksempel. Jeg husker ikke hvor mye Cola jeg drakk i løpet av en dag men vi snakker nok en liter - til halvannen totalt (det er jo bare 3 små flasker). Når man så innser hva denne brusen inneholder, sånn omtrentlig 200 kalorier, så begynner man sakte  men sikkert å innse hva den gjør med kroppen. 200  kalorier, det er faktisk et eget mellommåltid. Når man så drikker dette i tillegg til alt man spiser og drikker i løpet av en dag, ja da snakker vi om å "innse" problemet. Samtidig vil man også innse at det altså ikke er snakk om å "bare slutte å drikke brus", fordi i det øyeblikket du legger vekk brusen, ja da kutter du også vesentlig i kaloriinntaket. Det er helt klart også en diskusjon om sukkerfri brus der ute, noe jeg velger å ikke legge meg opp i. Jeg har nemlig alltid vært av typen "skal det være, så skal det være". Lettbrus eller sukkerfri brus er altså ikke noe jeg har et forhold til, sånn bortsett fra at jeg har smak - og synes ikke det smaker noe godt. Det smaker kunstig! Min nye favoritt ble Farris Bris, helt uten kalorier og med mange gode smaks-alternativer. 

Alright then! La meg fortsette. Poenget er altså, eller løsningen for mange kan være - å bytte ut noen av produktene med et #sunnerealternativ . Mange vil nok oppleve at de vante og gode favorittene må vike uten alternativer, og skulle dette bli et problem - ja så burde du kanskje ta en liten runde til med deg selv. Nye vaner skapes stort sett ikke av seg selv, og de er heller ikke alltid like behagelige. Okei, jeg sa at jeg var av typen "skal det være, så skal det være" og ingen regel uten unntak. Ost for eksempel, det har jeg alltid vært veldig nøye. Norvegia var og er fortsatt favoritten, men i dag bruker jeg Norvegia Lettere (den blå). Det er bare å prøve seg frem med disse nye alternativene. Etterhvert vil du finne nye favoritter og andre nye produkter du lærer deg å like. 

Som vanlig så har jeg plutselig mer på hjertet enn hva jeg hadde når jeg klikket meg inn på bloggen. Dagens idé kom til da jeg var på vei hjem fra butikken og hadde handlet inn til en av familiens favoritt middagsretter, pasta og kyllingform. Denne er kjempe enkel og smaker bare helt fantastisk. Oppskriften ligger HER. Det kan jo tilføyes at "guttaboys" har vært innom bloggen for å finne oppskriften, og jeg skal samtidig innrømme at jeg holdt på å falle av stolen når jeg ble oppringt for å fortelle hvor på bloggen oppskriften lå. Det ble suksess, og alle guttene var strålende fornøyde. Når jeg lager denne til vanlig, så gjør jeg sikkert som de fleste, jeg gjør det på slump. Grunnen til at jeg kommenterer dette, er at oppskriften som ligger på bloggen sier 200g pasta, mens det jeg skal vise dere nedenfor, der har jeg 150g. Jeg har også lagt til 200g bacon, fordi det passer godt til resten av ingrediensene. Hos oss holder det dermed med 150g pasta, når det tilsettes bacon. Det handler i bunn og grunn om at den ildfaste formen ikke er større enn hva den er. 

Okei, så over til det som egentlig var poenget. Det som lenge har vært favoritten, fikk en endring med min livsstilsendring. Så langt jeg kan huske, så har jeg alltid brukt fullkornspasta i denne men jeg har videre endret på to andre ting. Før brukte jeg to posesauser og en pk. matfløte. Dette er nå byttet ut med Philadelphia smøreost. Osten har jeg allerede nevnt, så den er altså byttet ut fra "vanlig" Norvegia, til Norvegia Lettere. Med disse enkle endringene har familiens store favoritt blitt redusert med hele 286 kalorier pr. porsjon. Så vil jo kaloriinnholdet variere med "slumpen" og om man unner seg en hvitløksbagette eller ett rundstykke. 

Her ser du forskjellen. Det skal altså ikke så mye til, små endringer resulterer i store forskjeller. For deg som er interessert i næringsinnhold og slikt, så har jeg altså lagt med en oversikt fra Lifesum. Jeg synes faktisk det er ganske interessant å se hvor store forskjellene er, gjør du?

Den "gamle" oppskriften

 

 

Den "nye" oppskriften




Nå håper jeg du har fått en liten boost i forhold til bevisstgjøring av hva som bor i det vi spiser og drikker. Ta det steg for steg, for dette er ikke ting man nødvendigvis endrer over natten. Dette med kalorier og næringsstoffer kan være ganske komplisert, men som sagt - så skal det ikke store endringer til for å oppnå store forskjeller. Prøv eksempelvis å legg merke til hvor hvor ofte "uvanene" intnreffer, fordi selv om du ikke tror at det er så ofte, så er det trolig nettopp det. Først når du er klar over problemene, uvanene eller hva du nå måtte kalle det, ja først da kan du finne en løsning som fungerer for deg.

#bedrehverdag #mat #mat_er_morro #bramat #sunnmat #livsstil #aktivhverdag

En liten huskelapp til deg selv

    Publisert:
  • 06.01.2017 Klokken: 16:51 Kategori: Hverdagen

Denne huskelisten fikk jeg virkelig sansen for. Den er fra Shape Up sin januar utgave.  Årets første uke er godt i gang, og jeg tror nesten ikke det har vært en dag uten at det har vært snakk om å lykkes med nyttårsforsettene. Jeg refererer da både til tv, radio og selvfølgelig også til sosiale medier. Da jeg så denne huskelisten, var min første tanke at denne på en måte summerte opp alt det jeg hadde hørt og lest i løpet av uken. Sett deg mål, vær realistisk å begynn på et moderat nivå. Som de også skriver i denne reportasjen, så kan ikke 10 år med dårlig kosthold snus på 3-4 uker. 

Som jeg har skrevet og sagt mange ganger før, så tror jeg på langsiktige og realistiske mål. Mål og delmål som gir deg mestring og motivasjon. Det er vanskelig, men slik skal det også være. Det er i motbakke det går oppover, selv om sitatet er noe klisjé, så er det slik realiteten er. Det skal være vanskelig og det skal gjøre litt vondt. Endringer er smertefulle, både fysisk og mentalt. Igjen, nøkkelen er å ha fokus på de riktige tingene, de delmålene du har satt deg. 

Det er du som bestemmer over mulighetene og begrensningene. Her ser du Hamrebakkene fra min vante "runde". Det er nemlig du selv som bestemmer. Det er du som kommer med unnskyldningene, så da er det også du som kan velge å gjøre noe med dem. Selv i 8 minusgrader, klokken halv elve på kvelden, så går det fint an å ta seg en tur ut. Hodelykt, refleksvest og gode klær er løsningen. Til tross for noe glatt underlag og kjølig luft, ja så var den eneste "negative" tingen ved denne turen at den tok lengre tid enn vanlig. Det handler om fokus. At treningen tok lengre tid, ja det anser jeg utelukkende som positivt. I går var absolutt ikke dagen for ny pers på runden, men det var heller ikke meningen.  Dessuten, husk på dette: All aktivitet er bedre enn ingen aktivitet! 



Her ser du en av de kuleste gavene jeg fikk til jul. Rosa refleksvest med navnet mitt i refleks, både på brystet og over hele ryggen. Siden jeg var på tur alene, så får det bli med dette bildet foreløpig. Vesten har dessuten en veldig god passform med glidelås fremme. Sannelig en perfekt gave til aktive jenter og gutter. Jeg skal finne ut hvor den er kjøpt, så skal jeg skrive mer om den senere. 

Avslutningsvis har jeg litt lyst til å gi dere et ekstra kick. Dette er til deg som ønsker å lære mer om dette med trening, kosthold og en sunnere livsstil. Det er også for deg som trenger påfyll av inspirasjon og motivasjon. Først og fremst, så anbefaler jeg å tune inn på treningspodden. Søk dem opp på podcast appen, ellers finner du dem HER.  Så har jeg samlet sammen en tavle på pinterest, den heter #smartmat og den finner du HER. Her har jeg samlet inspirasjon og oppskrifter til sunn og god mat. Foreløpig er alle rettene laget av meg selv, så har du noen spørsmål er det bare å ta kontakt. Dessuten kan jeg jo anbefale deg å ta i bruk lifesum eller myfitnesspal dersom du ønsker å ha fokus på kostholdet. Lifesum er min personlige favoritt, men begge er enkle å bruke samtidig som det allerede ligger mye info og oppskrifter til sunnere alternativer i appene. Det er lett å gå seg vill i jungelen der ute, men finn ditt fokusområde - og kjør på!


#trening #kosthold #livsstil #treningspodden #smartmat #bedrehverdag

Nyttårsforsetter eller nyttårs-fortsetter?

    Publisert:
  • 02.01.2017 Klokken: 21:55 Kategori: Hverdagen


 

Yes dere, nå er vi her. Januar, nyttårsforsetter og håpet om en #bedrehverdag. Jeg har sikkert sagt det før, og sier det gjerne igjen - for jeg er  nemlig ikke fan av disse nyttårsforsettene. Hvorfor? Grunnen er ganske enkel. Folk flest setter seg mål som er vel høye og alt for ambisiøse. Dette er nok også grunnen til at de fleste glipper, og at treningssenterne rundt om i det norske land er overfylte fra januar til sånn februar-mars. Jeg tar kanskje litt hard i? Tja, jeg vet nå ikke helt. Egentlig kan jeg ikke uttale meg, siden jeg aldri har vært på noe treningssenter, men jeg har jo likevel lov å mene noe om det, tenker jeg. Så, hva skal jeg mase om i dag? Jo, jeg tenkte å komme med noen selv-erfarte råd og triks for å lykkes med disse nyttårsforsettene, om man nå har valgt å formulere noen. 

Først og fremst tror jeg nøklene for å lykkes med hva-slags-endring-somhelst er følgende: Planlegging, realisme, delmål, viljestyrke og motivasjon. La meg ta det siste først.

#Motivasjon

Hvorfor skal du endre denne vanen? Er det fordi den plager deg? Hindrer den deg i å leve slik du ønsker å leve? Eller har vi å gjøre med en "fordi alle andre" type motivasjon? Sistnevnte bør etter min mening ikke være utgangspunktet, fordi jeg tror at endring kun lykkes dersom den gjøres på egne premisser. Det betyr at dersom kjæresten mener at du må slutte å røyke eller begynne å trene, ja så skal du takke ham eller henne for omtanken. Derimot tenker jeg at  det ikke er nødvendig å prøve en gang, om dette er den eneste grunnen. Hvis ikke DU har lyst, så vil du heller ikke lykkes - sorry mac! Finn en "indre" motivasjon, noe som gjør at du virkelig ønsker å klare dette du nå har satt som et mål. Først når du har funnet en verdifull motivasjonskilde, ditt "hvorfor" - da kan vi begynne å snakke om motivasjon og inspirasjon via sosiale medier og eventuelle materielle gjenstander som treningsklær og musikk. Du synes kanskje jeg er litt urimelig, men jeg vet innmari godt hvordan dette funker, uten et godt "hvorfor" kan du egentlig bare la være, for på et eller annet tidspunkt vil du bli skuffet over at det ikke gikk likevel.


 

#Planlegging

Når du vet hvorfor du skal gjøre en endring, så kreves en plan og en strategi for gjennomføringen. Hva skal du gjøre og hvordan skal du gjøre det. Ta livsstilsendring som eksempel da, siden det er relativt dagsaktuelt og slikt. Du må ha en plan for trening og kosthold. Du må enes med deg selv og dine nærmeste, hvordan skal jeg/vi lykkes med dette? Hvordan skal dette fungere i hverdagen og hvordan skal jeg tilpasse meg i arbeidshverdagen? Klarer du å identifisere "fellene" som du trolig vil stå ovenfor, ja så vil du også kunne legge en plan for å styre unna. Litt "nødproviant" i vesken er ett av mine triks for å slippe unna småsulten og de irrasjonelle og impulsive valgene jeg vet jeg vil stå ovenfor i løpet av dagen. Når vi har rutiner i hverdagen, lærer vi oss også omtrentlig når vi blir sultne - vær forberedt og ha løsningen klar før problemet oppstår, eller før du går i fella (for å videreføre den metaforen). Ha en plan for kostholdet, lag ukesmeny, lag matpakker og gå på butikken mett og med handlelapp. Han der Mr.Småsulten, han liker vi ikke, fordi han manipulerer og har bare med seg dårlig påvirkningskraft. Det samme gjelder treningen, ha en plan for hvor og når. Hva du skal trene kan også være greit å planlegge, men her er jeg litt mer åpen for impulsivitet. Er det fint vær, ja så tar jeg heller kondisjonstrening ute enn den planlagte styrke-økten inne. Uansett hva som måtte fungere for deg, finn ut av hva det er og planlegg med det som utgangspunkt.

 

#Delmål

Nå vet vi hva vi har lyst til å få til samt hvordan vi skal få det til. Dette med mål burde kanskje vært enda høyere på listen, men nå havnet det her. Tingen er den, at vi må dele opp målet i delmål, små skritt, et steg om gangen. Det er lettere å lykkes om du ser lyset i enden av tunellen, for å si det sånn. Mestringsfølelse er kjempeviktig i endringsprosesser. Det gir påfyll og ny giv. Når du opplever at du har fått til en ting, så er det lettere å prøve på neste. Tro meg. Atter en gang så er det "erfaringsbabbel" som kommer. Skal du begynne å trene, begynn med noe du liker. Skap mestring og treningsglede, gjør noe som er gøy. Min erfaring er at langsiktige mål om endring er de som gir best resultater. Hurtig vektnedgang er sjeldent langvarig, så hvorfor ikke ta en dag om gangen, eller en uke. Sett deg delmål som passer for deg og din plan. Etterhvert kan du kanskje begynne å konkurrere med deg selv på tid eller repetisjoner. Du bestemmer mål og delmål, husk at det er lettere å spise et eple om du deler det opp. Og, et eple om dagen er bedre enn ingen epler. 


 

#Viljestyrke

Det er i motbakke det går oppover. All endring er jævlig! Stort sett da, og unnskyld ordbruken men det er helt sant. Det henger også litt sammen med det neste punktet "#Realisme". Altså Rom ble ikke bygget på en dag, ting tar tid og endring er vanskelig. Det jeg kan forsikre deg om, det er at til slutt - så vil det være verd det! Når du er i ferd med å gi opp, tenk på ditt "hvorfor" - hva er grunnen til at du gjør dette? Hva var det nå egentlig som fikk deg til å begynne på denne endringsprosessen? Hvor mange delmål har du oppnådd nå? Er det virkelig verd å gi seg nå? Mange har spurt meg hvordan jeg har klart å komme meg gjennom min livsstilsendring, og hver gang svarer jeg det samme: Viljestyrke, tålmodighet og disiplin! Ting tar tid, som i mitt tilfelle da, 23 år med mer eller mindre "dårlige" vaner, det endres ikke på en uke. 4 januar er det faktisk 9 måneder siden jeg begynte min livsstilsendring, og stadig lærer jeg mer om meg selv og min nye livsstil. Enda har jeg mine utfordringer, ting jeg strever med - men jeg har funnet mange ting som fungerer. Lært meg nye måter å leve livet på, erfart nye sider ved meg selv og joda, jeg overraskes stadig over denne aktive livsstilen og alt som følger med. Gode vaner kommer ikke av seg selv men de er ikke umulige å tilegne seg, for å si det sånn. Hvis jeg kan, så kan jammen meg du også! 

 

#Realisme

Jepp, da var det siste punktet på listen for denne gang. Realisme, husk nå for all del å stikk fingeren i jorden en gang innimellom. Hvis du aldri har trent før, så skal du ikke kjøpe årskort på gymmen i morgen fordi du er sinnsykt motivert etter å ha lest dette. Da skal du sette deg ned, skrive ned målene dine, du skal skrive ditt "hvorfor" på ett ark eller i en bok. En postit fungerer også! Det er nemlig slik at når du fysisk skriver ned målene dine, så blir de mer reelle. Når du må formulere de riktige ordene, og få de ned på papiret, ja så er du allerede godt i gang. Så skal du tenke deg om en gang til, er jeg klar for dette? Er jeg klar for å slutte å røyke? Har jeg lyst til å legge fra med snusen? Kan jeg klare å komme meg på gymmen eller ut i turløypa i morgen? Kan jeg klare å lage ukesmeny, handle en til to ganger i uken, for så å spise sunn og god mat - også i mai? Hvordan kan jeg få dette til å fungere i min travle arbeidshverdag? Disse spørsmålene skal du stille deg før du kjøper et eventuelt årskort. Skal jeg fortelle deg hvorfor? Fordi, nettopp fordi at mange setter seg for ambisiøse mål, noe som resulterer i ett annet resultat enn det man ønsket. Nettopp derfor hater jeg nyttårsforsetter, fordi man setter seg alt for høye mål, man glemmer å stikke fingeren i jorden, og spørre seg selv "er jeg klar for dette?". Det kan heller ikke skade med en "realitycheck" når man er godt i gang, når man setter seg nye delmål underveis osv. Husk det, at dersom du tror du lurer noen, så er det kun deg selv (og følgerne på sosiale medier).

 

Se det, sannelig gikk det unna her plutselig. Jeg kan absolutt ikke garantere at du vil lykkes med nyttårsforsettene dine selv om du følger "rådene" eller hashtaggene ovenfor, men sjansen er vel litt større. Som sagt så liker jeg ikke nyttårsforsetter, og som stebroren sa til meg her det ene året "Ja, så da er du en sånn nyttårs-fortsetter" og ja, det er i alle fall det jeg har blitt. Heldigvis så fortsetter jeg det nye året med allerede etablerte gode vaner. Så når jeg er ute på tur, så koser jeg meg litt over alle de nye menneskene jeg møter langs veien, samtidig som jeg ler litt for meg selv, så håper jeg virkelig at disse menneskene er å finne langs veien også i mai og juni, om man kan si det slik. Bli en nyttårs-fortsetter, og la nyttårsforsettene ligge - vi vet jo alle hva som skjer med dem likevel.

#Nyttårsforsetter #endringsprosesser #endring #trening #helse #livsstil

Tro på deg selv og benytt deg av mulighetene

    Publisert:
  • 30.12.2016 Klokken: 19:12 Kategori: Hverdagen


Nå om dagen handler sosiale medier stort sett om hvordan 2016 har vært. Det er kavalkader og oppsummeringer som forteller om oppturene og nedturene i året som har vært. Samtidig forestiller vi oss det kommende året, 2017. Vi ønsker og håper at dette skal bli "vårt år", at ting skal bli bedre og at livet skal bli lettere å leve. Her om dagen satt også jeg og mimret gjennom bilder og filmer som facebook så fint la frem for meg. Det slo meg da, at disse videoene bare samler våre mest likte innlegg og bilder, oppturene og "selvskrytet" - ja det vi ønsker at skal representere oss utad. Det er nå en gang slik at dette er hovedpoenget med de sosiale mediene, men likevel blir jeg sittende å tenke på dette med håp og tro for fremtiden. Vi gjør jo det samme hvert år, vi ser på det nye året som en ny mulighet. En ny start med blanke ark, ny almanakk og nye forbedrede nyttårsforsetter. Vi håper og tror, ja vi forventer nærmest at denne nye muligheten skal være revolusjonerende for livene våre.


La oss være ærlige med oss selv. Slik er det da virkelig ikke. Eller, det kan jo fungere for noen. Jeg tror bare at det ikke handler om et nytt år og nye muligheter. Skal det nye året bli anderledes, ja så må du bestemme deg for det. Du må gå inn for å jobbe med deg selv, og du må gå inn med den innsats som kreves for å lykkes. Jeg tror ikke på skjebnen, jeg tror ikke at fremtiden er forutbestemt, jeg tror ikke ting skjer fordi vi har gjort gode eller dårlige handlinger - eller jo, det er vel kanskje det jeg tror. Jeg tror, jeg er fast bestemt på at ting som skjer i livet ditt, skjer som resultater av handlinger. Ikke på bakgrunn av karma og den slags, men ting skjer fordi du gjør en innsats (eller fordi du lar være). Du belønnes for den innsatsen du gjør, og ferdig med det. Joda, det skjer grusomme og urettferdige ting her i verden, det er ikke det jeg sier. Det jeg prøver å poengtere er vel heller at ting ikke skjer av seg selv, fordi vi får blanke ark i hendene.

 

Når jeg ser tilbake på året som har gått, så ser jeg tilbake på oppturer og nedturer. Jeg ser tilbake på prestasjoner og milepæler i livet mitt, hvor noen gjør meg så stolt at jeg nesten sprekker. Jeg skal spare dere for en voldsom kavalkade, men jeg skal likevel mimre litt.

I løpet av 2016 endret jeg livsstilen min. Prosessen ble vel igangsatt da jeg var i innspurten med bacheloroppgaven. Jeg innså at jeg ikke kunne fortsette slik jeg hadde holdt på tidligere, jeg bestemte meg for at mitt tjuefjerde år skulle bli det beste året så langt i livet. Det tror jeg faktisk at det har vært også, til tross for nedturer og sorg - så har 2016 vært helt sinnsykt nå som jeg ser tilbake.  Jeg ble ferdig utdannet sosionom og jeg bestemte meg for å ta en master i sosialt arbeid. Etter mye frem og tilbake, fikk jeg bekreftet min allerede fungerende stilling i kommunen, som fast ansettelse. I disse dager venter jeg forøvrig på å få papirene på at stillingsbekrivelsen omsider er omgjort fra  assistent til miljøterapeut. Jeg har jobber som utfordrer meg og som gir livet mitt mening. Jeg har en hverdag og en livsstil som gir meg energi til å fungere. Endelig har jeg ett overskudd som gir meg mulighet til å engasjere meg i saker jeg brenner for. Dette har jeg fordi jeg bestemte meg for å jobbe for det. Jeg fikk det absolutt ikke servert på ett sølvfat. La derfor 2017 bli året hvor du bestemmer deg for å jobbe for en bedre hverdag - en hverdag der du bestemmer hva som er bra for deg selv og hvilke muligheter du ønsker å oppnå. Du kan utrette ganske utrolige ting, om du bare våger å tro på deg selv!

Romjulstrim med årets julegaver

    Publisert:
  • 25.12.2016 Klokken: 17:49 Kategori: Hverdagen

Tradisjon tro - julegavene må testes. Den nye livsstilen gjenspeiles i årets julegaver, og det gledes. Lillebror og fruen slo til med denne flotte jakken fra Kari Traa, og etter gårsdagens matinntak gjorde det godt for kroppen og komme seg ut på en aldri så liten tur. En av de andre gavene var en refleksvest med navnet mitt i refleks, både på ryggen og på brystet. Jeg trodde jeg fulgte med, men at slikt fantes - det ante jeg ikke. Godt fornøyd med julefeiringen er jeg nå vel hjemme og venter jentene på vinkveld. Nå skal det hygges, så kan vi snakke mer om jul og slikt en annen dag. 

I dag ble det stien opp til Hamre i "powerwalk" tempo, etterfulgt av full-fart-løping hjem igjen. Ordet "friskt" er vel det rette for å beskrive dagens økt (og selvfølgelig også været). Ha en fortsatt fin kveld og nyt romjulen.

#karitraa #julegave #aktivhverdag #bedrehverdag #trening

Comfy cardigan i vinterkulda

    Publisert:
  • 16.12.2016 Klokken: 15:09 Kategori: Hverdagen

Neida, jeg har da aldri vært en moteløve men jeg er likevel opptatt av klær og accessoarer. Jeg er ikke så opptatt av merker og pris, det som betyr noe for meg er kvalitet og at klærne er "typisk meg". Lange, løse topper og en god cardigan slår aldri feil. Toppes det hele med ett langt smykke, ja da snakker vi "min stil". Nå har jeg atter en gang vært innom Kappahl og kjøpt med meg halvparten av nyhetene (det føles iallefall slik). De har så mye fint, i god kvalitet og selvfølgelig til overkommelige priser. Dessuten får de ekstra stjerne i margen av meg, siden deres størrelser er nettopp slik de skal være! En medium er en medium og ei bukse i 36 er faktisk til å få på seg. Noe man ikke kan si om alle butikker nå til dags. Dette antrekket er ikke bare fint å se på men så utrolig komfortabelt at det nesten er vanskelig å tro. Dessuten synes jeg bildene ble ekstra stilige med palmen i bakgrunnen.

Lang bomullsskjorte og tykk ullcardigan ❤

#kappahl #mote #outfit #vinterklær #ull

Bilkjøring, holdninger og trafikksikkerhet

    Publisert:
  • 12.12.2016 Klokken: 01:37 Kategori: Hverdagen

Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger, klapp på skulderen og delinger på facebook. Vi i gang - men vi har en lang vei å gå. Mitt engajement har vist seg å engasjere videre, trøst deg med det - jeg har ikke tenkt å gi meg! Å formulere de rette ordene som sammen skaper engasjerende uttalelser - det ser ut til å være min greie. For meg er tilbakemeldingene gull verd, dere gir meg pågangsmot og minner meg på at vi kan klare dette sammen - om vi bare ikke gir oss!

Med all respekt for de brødrene og søstrene som ikke er her lengre og med all mulig omtanke og kjærlighet til de som står igjen - la oss styrke samholdet i bygda - la oss endre holdningene til denne livsfarlige kjørekulturen!


 

Engasjement

Det er ikke noe som gleder meg mer enn å se bygdefolket engasjerte i kjørekultur. Søndag ettermiddag blusser det opp igjen på sosiale medier, jeg skrev selv en status og senere skrev jeg en kommentar så lang, at jeg innså at det ville være mer gunstig å fortsette her. Først og fremst så vil jeg si at denne saken engasjerer meg dypt, det har blitt en av mine "hjertesaker" - fordi det er så forbannet viktig! I går kveld skrev jeg selv et innlegg på facebook, det samme gjorde jeg den 18 november. Jeg skal blant annet bruke disse to innleggene til å fremme dybden og kompleksiteten i bygdas kjørekultur. Som jeg skrev i nevnte kommentar, så nytter det ikke å skylde på hjemmet eller det manglende politiet - dette er større og mer avansert enn som så. Jeg er stolt av å være kvindøl, men enkelte sider ved bygdesamfunnet skjems jeg virkelig over. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg lar meg engasjere slik som jeg gjør. Det jeg vet, er at dette gjør meg trist og forbannet på en og samme tid. Jeg har ikke mistet en av "mine" i trafikken, men jeg har stått på sidelinjen både som storesøster, bestevenninne, medmenneske og medtrafikant - og sett hvor små marginene er. Jeg har sett fortvilelsen og sorgen, jeg har deltatt i vanskelige og vonde samtaler, jeg har grått og jeg har følt fortvilelsen på kroppen. Jeg har vært - og er fortsatt livredd for min lillebror. Han er noe av det kjæreste jeg har, og han vil jeg ikke miste for noe i verden. Han synes nok jeg maser, alle de gangene jeg har sent en melding eller ringt, for å forsikre meg om a det ikke var ham denne gangen heller. Slik er det ikke for alle, vi mangler mange gode og snille storebrødre og lillebrødre. Som det ble nevnt i en facebook tråd i går, så hjelper det ikke så mye hva mor og far måtte mene og ønske for den håpefulle. Likevel håper jeg inderlig at alle foreldre der ute lærer barna om trafikksikkerhet og det å respektere kjøretøy og medtrafikanter. Min lillebror kommer fra et hjem der vi har nulltoleranse for fyllekjøring. Fra vi var små, lærte vi at selen skulle på og farten skulle holdes. Hver gang vi skulle ut å kjøre kunne vi være sikre på å høre at "nå kjøre du fint". Hvis han en gang tar et idiotisk valg, så skal det iallefall ikke stå på verdiene hjemmefra. Noen lærer uheldigvis på den harde måten, dessverre tar ikke alle samme lærdom! Så hvorfor drar jeg lillebror inn i dette? Jeg vet at han ikke liker at jeg skriver om ham på nettet, men du får ha meg unnskyldt denne gangen - det er for en god sak. Min lillebror er nemlig enda i "risikosonen", unge gutter mellom 18 og 24 er overrepresentert i statistikken hva gjelder trafikkulykker. Vi har hørt det før, verdensmesterne skal ut å kjøre. De kjører for fort, de kjører mindre pent alene enn om mamma sitter på, og de har tydeligvis en lav terskel for å kjøre i fylla. Gå gjerne inn på ssb.no, tryggtrafikk.no eller nullvisjonen sine nettsider for å finne mer statistikk. 

Bygdekulturen

Det er lite som gjør meg mer forbannet enn å lese statusoppdateringer på facebook som omhandler varsling av kontroller. Dette førte den 18 november til at jeg skrev følgende innlegg på min egen profil:

 

Lite visste jeg at dette ville gå unna som varmt hvetebrød. Til tross for at jeg valgte å gjøre innlegget offentlig allerede fra starten av, så hadde jeg aldri forestilt meg at det skulle skape et slikt engasjement og deles utover bygdegrensene. Hva var hensikten? Hvorfor skapte det irritasjon hos noen, mens andre priste seg lykkelige for at noen endelig tok til ordet og skrev en "saklig" status som denne? Jeg tror nok at mange irriterte seg over at jeg dro inn både veivesenets omstendelige tekniske kontroller, mobilbruk osv. Jeg gjorde dette av en enkel grunn. Jeg ønsket å vise hvor komplekst dette er. Egentlig så kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva du skriver på din facebook profil, men i det du varsler en potensiell risikosjåfør - da blir jeg forbannet! Atter en gang, dette handler om de grunnleggende holdningene våre. Jeg (og trolig flere med meg) vil ha disse holdningene og denne "det skjer ikke meg" mentaliteten til livs. Det handler om oss og ferdig med det.  Jeg kan jo vise dere hva jeg fant på jodel i Flekkefjord i går:



Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal si om dette. En ting er sikkert, det snakkes om vår kjørekultur i distriktet. Det som slår meg, både fra disse bildene og fra diskusjoner rundt på facebook, det er at "denne gangen var det ikke en kvindøl". Javell? Rettferdiggjør det noe? Altså, dette er bare trist. Det er faktisk helt forferdelig at vi sitter bak hver vår skjerm og dømmer "andre" opp og ned, mens vi selv gjerne gjør det samme. Så hva med meg? Jeg som sitter her å skriver velvalgte ord om det å oppføre seg i trafikken. Joda, jeg skal fortelle deg det at jeg er sinnsykt opptatt av trafikksikkerhet, men det burde du skjønt for lenge siden. Det hender at jeg kjører for fort, det hender at jeg glemmer meg litt bort, det hender også at jeg kjører bil når jeg er litt for trøtt. Dette kalles menneskelige feil, eller kall det nå egentlig hva du vil for meg - men forstå at det er disse grunnleggende holdningene som er hovedproblemet. Mitt største og eneste ønske er at vi kan snakke høyt om dette. Eller som jeg skrev på facebook i går kveld: 

Mitt største ønske er at vi slutter å tenke at "det skjer ikke meg". Den kjørekulturen som finnes i Kvinesdal, er preget både av fart, alkohol og generell dumdristighet. Jeg vet hvor spennende det er med fart. Jeg vet hvilken effekt høy musikk og dundrende bass har. Selv om jeg er jente, 24 år og holder på med høyere utdannelse - så elsker jeg å kjøre bil. Allerede i ungdomstiden var noe av det beste jeg visste, å sitte i en bil med høy musikk som sladdet rundt på snøglatte veier. Bilcross er en av mine store interesser, og om jeg en gang tør - så skal jeg prøve! Jeg vet hvor spennende det er, jeg vet hvilket "rush" dere søker etter - men vær så snill å ikke gjør det med livet som innsats og på andres bekostning. Når jeg må bråbremse for å unngå å få bilen din i siden, fordi du kommer så fort ut på veien hvor jeg har vikeplikt - så gjør du meg forbannet. Når du atpåtil konkurrerer med kameraten din på veien foran meg og sperrer begge kjørefeltene - da tipper det nesten over for meg. En annen ting er når du på død og liv skal kjøre forbi meg, på vei opp Hamrebakkene - der jeg kjører i 60. Bilen din er så baktung at den gynger i lang tid etter at du treffer en liten ujevnhet i veien. Heldigvis for deg, så var bilen din så skitten at jeg ikke så skiltnummeret ditt, dessuten kjørte du fra meg før jeg kom til rundkjøringen. 

Mitt inntrykk er at dagens verdensmestere kjøper nyere og tryggere biler enn hva vi gjorde for få år siden. Det legges utallige mengder av tid og penger i disse bilene. I bygdenorge blir fort kjøretøyene en del av ungdomskulturen. Vi har lange avstander og vi har råd til å kjøpe oss biler og andre kjøretøy. Fåtallet tar høyere utdanning, noe som betyr at disse unge enten har en fast jobb eller har en relativt grei inntekt gjennom læreplassen sin. Jada, så er det sikkert noen som finansieres gjennom foreldre eller nav, men flesteparten har jobb, penger og bil. Dette bidrar også til at statistikken er høy her. La meg si det på en annen måte: det er flere skiulykker på Hovden enn i Danmark. Det kunne med fordel vært mer synlig politi her. Tenk hvor overrasket man ville blitt om det var promillekontroll i den tiden man skulle til og fra utestedene. Jeg mistenker at politiet ville hatt nok å gjøre da. Tenk om politiet kunne ta fra deg førerkortet slik at du slapp å gi fra deg livet? Tenk om Agder politidistrikt hadde øremerkede ressurser til forebygging og bekjempelse av fyllekjøring. Tenk om vi hadde hatt enda flere drosjer og dermed en større sjanse for å "slippe" å kjøre selv. Tenk om vi ble flinkere til å stå i mot gruppepresset og ta nøklene fra kameratene våre. Tenk om vi kunne snakke om fyllekjøring og generell dårlig kjørekultur rundt middagsbordet, på samme måte som vi snakker om deponisaken og svømmehallen. Tenk om engasjementet for holdningsendring hadde stått i stil med den stormen vi skapte når det var bestemt at vi skulle få denne svømmehallen. Tenk om.

Hva vet vel jeg?

Ja, hva vet vel jeg om dette. Jeg som aldri har fyllekjørt og som utgir meg for å være en bilist opptatt av trafikksikkerhet og medmenneskelighet. Jo nå skal du høre på det som skal bli en avsluttende oppsummering av min hjertesak. Jeg er sosionom og tar en master i sosialt arbeid, jeg sier ikke dette for å være "belærende" eller noe, men jeg har lest og skrevet mye om blant annet unge, atferdsendring, gruppepress og selvfølgelig også sosiale problemer. Jeg sier ikke at dette er et sosialt problem, men det er faktisk ikke langt unna. Nå har jeg også jobbet som bartender i over tre år. Senest denne helgen opplevde jeg en som kom og gav meg nøklene, slik at han kunne hente disse dagen etter. Det er ikke en fjern tanke at han kunne funnet på å sette seg i bilen dersom kvelden ikke hadde gått etter hans ønsker. Jeg vet hvor dårlig dømmekraften blir etter visse mengder alkohol. Du tror du er i stand til all verdens ting, men jeg ser at du ikke vil klare det. Jeg ser at du prøver å sjarmere og overtale, du tror at du ikke er så full - men det er du. Jeg har selv tatt meg i å tenke at "ja, men jeg kunne fint kjørt nå", men da vet jeg også at når slike tanker kommer - da har jeg drukket så mye at jeg har mistet kontrollen på meg selv. Når jeg, som er så i mot dette som jeg er - kan få sånne tanker - ja da kan alle det. Det er ikke vanskelig å tenke seg slike situasjoner, og når man står oppi det - så lurer man seg selv meg å si at "det skjer ikke meg", "det gikk bra sist gang" eller "det er jo ikke så langt".

Lister avisen skrev tidligere et innlegg, hvor en kvindøl som valgte å kalle seg "Frank" stod frem og snakket om bygdas kjørekultur. Noe ved artikkelen overrasket meg. Bare det at han ikke ønsket å gå ut med sin egen identitet overrasket meg. Samtidig så kan jeg faktisk forstå hvorfor, gjennom det han selv trekker frem og omtaler som et "gruppepress". Det er her vi må snu verden opp ned. Altså helt seriøst - når man opplever gruppepress knyttet til en livsfarlig kjørekultur, da er vi på ville veier! Vi vet alle hvor utfordrende ungdomstiden var og nå står tydeligvis dagens ungdom ovenfor helt nye utfordringer. Når man føler at man ikke kan gå ut med fullt navn for å snakke om de faktiske realitetene, da synliggjøres nye aspekter for min del. Det skal ikke være tabu å være #edrusjåfør . Vi kan ikke gjøre ungdomstiden vanskeligere ved å la dette utvikle seg videre. Det skal være greit å si nei, du skal bli sett opp til hvis du står i mot og du skal faen meg få en medalje hvis du forhindrer at folk kjører i påvirket tilstand. 

Selv om det vies størst oppmerksomhet til de yngste sjåførene, så har vi alle en jobb å gjøre. Det er ikke bare de unge og det er ikke bare fyllekjøring. Det som er, er at vi må endre holdningene våre for å unngå at vi mister flere. Så kjære alle kvindøler: Engasjer dere, snakk, lik, del og gjør hva enn kreativiteten tilbyr - vi må ta en kraftig U-sving før det er for sent!
#nullvisjonen #tryggtrafikk #kjørfint 

Interiør preget av humor og personlighet

    Publisert:
  • 19.11.2016 Klokken: 10:00 Kategori: Interiør

Som student tilbringer man mesteparten av tiden foran PC skjermen eller med bøkene i den ene hånden og markeringstusjene i den andre. Man leser side opp og side ned, bok etter bok og artikkel etter artikkel. Man sitter mye stille og man tilbringer uendelig mye tid der man nå måtte velge å sitte. Mange velger jo å benytte seg av biblioteker og lesesaler men for meg som pendler, ja så sier det seg selv at dette ikke er mulig. Joda, vi har jo bibliotek her i bygda, ett riktig flott ett også, men jeg velger likevel å sitte hjemme. Hadde det ikke vært for kontoret, så tror jeg nok situasjonen hadde vært en helt annen. Heldig som jeg er da, så har jeg mitt eget hjemmekontor. Så enkelt som det er, så er det bare å lukke døren og legge fra seg mobiltelefonen, så har man jo mer eller mindre sin helt private lesesal, eller kontor da - som vi sier her i huset. Jeg kan jo for humorens skyld nevne at det innimellom er gjester på kontoret som skal ha hjelp med alt fra å skrive en jobbsøknad til andre som skal ha hjelp med uforståelige papirer fra eksempelvis NAV. Her går skriver og scanner på luft og kjærlighet, og det finnes et aldri så lite arkiv med ulike scanninger og word-dokumenter på min PC.  Det er slik det skal være tenker jeg, om du er så heldig å ha en sosionom blant dine nærmeste, og da helst en med fungerende hjemmekontor og lavterskeltilbud. Haha, uff, ja, nå må dere for all del se humoren i dette da, men det gjør nok dere som kjenner meg uansett.

Det var jo nettopp humor og personlighet vi skulle snakke om, var det ikke? Jo, men egentlig i interiøret da. Så er jeg jo "lik meg selv" og kommer med et par digresjoner og halv-humoristiske poenger underveis. Puh, det er jo bare slik det er. Men, som dere kanskje ser, så har det kommet inn noen nye elementer på kontoret. Stolen har jeg snakket om før men jeg tror ikke det finnes noen bilder enda. La oss begynne med stolen da, her snakker vi kjærlighet ved første blikk. Dessverre tok det lang tid før jeg egentlig hadde plass til den men nå i høst, så ommøblerte jeg kontoret, og muligheten bød seg. Stolen har vært høyt elsket siden, for å si det sånn. Alle som har prøvd disse stolene vil trolig si seg enig, dere andre får komme innom en tur, eller stikke innom IKEA å prøve. Altså en ting er at stolen er god å sitte i men den er jo bare rå-lekker. Den andre "nyheten" på kontoret fikk jeg i posten i går, jeg snakker selvfølgelig om posteren fra "picture it". Ja, jeg elsker disse også. Konseptet er jo bare helt fantastisk! For deg som ikke er kjent med det, så anbefaler jeg å sjekk ut pictureit.no. Her er det noe for alle og jeg falt pladask for denne, eller det vil si, jeg måtte begrense meg og velge ut én til å begynne med, så får vi se om det blir flere med tiden. Foreløpig har de ikke poster med Kvinesdal, men Hidra holdt i massevis for meg. Hjemmekjær som jeg er, så traff denne meg i hjertet. Selv om jeg anser meg selv som kvindøl, så er jeg født og oppvokst på Hidra, så da tenkte jeg at det var fint å plassere en slik "statement" i interiøret.

Jeg prøver så godt jeg kan å skape en personlig interiørstil, fordi jeg synes det blir litt kjedelig når alle hjem ser ut som ulike sider i en og samme katalog. Jeg er heller ikke særlig fan av trender, selvmotsigende som det nå er, så er jo pictureit blitt ganske så trendy men jeg føler likevel det blir på en annen måte siden alle postere blir veldig forskjellige utifra hvilket hjem de plasseres i. Dessuten, siden det er så mange ulike varianter, så tenker jeg at de likevel vil fremstå som ulike postere eller innslag i interiøret. Forvirret? Ja, jeg ble det nesten selv. Altså hvor morsomt er det ikke at jeg prøver å forsvare det at jeg har kjøpt noe som er trendy, jeg som ikke liker trender. Du skal få lov til å le, det er helt greit. Jeg har humor både i interiøret og i hverdagen, dessuten så er ikke jeg den som tar meg selv så høytidelig. Så la oss le litt, det skal jo visst nok være bra for helsen, hehehe. Før jeg skriver meg helt avgårde her, så tenker jeg å si meg godt fornøyd med lesekroken på kontoret. Nå er begge semesteroppgavene levert, og det gjenstår egentlig alt for lite tid til eksamen. Dette betyr at kontoret straks forvandles til "CSI rommet", som lillebror så flott kalte det under eksamensperioden et tidligere semester. Nå skal jeg "kose" meg med lesingen i flotte omgivelser, så får du vurdere å shoppe litt, om du ble like inspirert av mine nye favoritter, som jeg en gang ble.



#interiør #pictureit.no #ikea #kontor #personliginteriør #humor #hverdagsglede 

Få treningen til å fungere

    Publisert:
  • 16.11.2016 Klokken: 12:00 Kategori: Hverdagen

Hei på deg! Nå har jeg brukt to kvelder på å samle sammen mine beste erfaringer hva gjelder dette å få til en god treningsrutine. Jeg har prøvd å fokusere på det som har vært viktig for meg gjennom min livsstilsendring og hvordan man får treningen til å fungere over tid. Hva gjør man når motivasjonen forsvinner? For vi vet jo at det ikke holder særlig lenge med instagram inspirasjon og treningskær med motiverende utsagn. Selv om vi liker å tro dette, så snakker vi jo egentlig bare om kortvarig motivasjon. Når høstmørket kommer snikende, så må vi vel enes om at en kul tsjorte ikke hjelper det grann på motivasjonen. 

Gjør ting du liker! Jeg mener helt bestemt at dette er nøkkelen for å lykkes med treningen. Hvis du er som meg, som nesten ikke har drevet med noe form for trening siden gymmen på skolen, ja så må man ofte svelge mange kameler for å komme seg godt i gang. Siden jeg aldri har vært noe fan av treningssenter, så har jeg også bare holdt meg unna dette. Jeg kunne jo helt klart pushet meg selv ut av komfortsonen og inn på senteret, men ellers takk. Når jeg satte i gang min livsstilsendring, så var det tidlig vår - og jeg  grep muligheten til å trene ute. I startfasen var det mye toppturer. Etterhvert ble det både sykling og jogging. Jeg skrev et innlegg tidligere om dette med treningsglede, det finner du HER. Poenget med å gjøre det man liker, er jo nettopp det at du vil knytte treningen til noe lystbetont og moro. Jeg skal love deg at jeg har hatet trening, jeg har hatet løping og jeg har dratt meg selv over dørstokkmila mer enn en gang. Men treningen skal være gøy, for som jeg skrev i innlegget om treningsglede, så tror jeg også at du får bedre effekt om du gjør det med et smil. Eller, det er ikke sikkert at du får en bedre fysisk effekt av treningen om du synes det er gøy, men i startfasen så er jo sjansen for at du vil fortsette høyere, dersom du synes det er relativt okei å bedrive fysisk aktivitet. Skjønner du hvor jeg skal hen? Det er lettere å sluntre unna og komme med unnskyldninger når det gjelder noe man ikke liker. Og, om du nå først har bestemt deg for å gjøre noen grep, ja så kan du jo like gjerne gjøre det på en givende måte.

For meg var det dette som gjorde at jeg holdt det gående. Jeg gikk toppturer, syklet og tok "runden" fra tid til annen. Jeg fant noe som fungerte for meg og som jeg etterhvert lærte meg å elske. Så har jeg enda til gode å komme godt i gang med styrketrening, som er mitt neste mål, men det kommer jeg tilbake til.

Legg en plan for treningen! Et annet punkt som er viktig for å få kontinuitet i treningen, det er å være bestemt og ha en plan. Jeg har også skrevet et eget innlegg om dette, det kan du lese HER.  I en travel hverdag er det lett å miste oversikten og bli fanget i tidsklemma, for å unngå at treningen blir nedprioritert til fordel for andre gjøremål - så må det legges inn i kalenderen. Dette fungerte kjempegodt for meg, helt til nå nylig når oppgaveskrivingen tok litt overtaket. Jeg har en almanakk som inneholder alt av avtaler og gjøremål. Hver søndag går jeg gjennom neste uke, jeg ser hvilke dager som er travle og hvilke dager jeg kan ta meg tid til trening. I sommer hadde jeg allverdens med tid, men når høstsemesteret begynte så merket jeg jo at hverdagen virkelig kom tilbake. Med forelesninger og jobb ble det likevel muligheter for trening både før og etter disse gjøremålene. I helgene og på "fridagene" kunne jeg også legge inn lengre turer enn vanlig, fordi jeg visste at jeg hadde tid til det. Så kom høstværet og plutselig var det vinter, studiehverdagen tok litt overhånd og de tre treningsøktene jeg hadde i uken, ja de forsvant en etter en. Slike situasjoner er vanskelig å ta innover seg, spesielt når motivasjonen svinner hen i takt med dagslyset.  Budskapet må vil nok være at litt er bedre enn ingenting.  

Litt er mer enn ingenting! For meg har det vært et lite nederlag å gå fra tre økter i uken, til kanskje en annenhver uke, som dessverre har vært tilfellet nå de siste ukene. Men jeg synes sannelig det har vært godt gjort å klare seg med 2-3 økter i uken i 6 mnd. For det er nok helst nå den siste måneden at det har blitt veldig mye stillesitting inne, og heldigvis så har jeg lagt et godt grunnlag - så kroppen takler det sånn tålig. Samtidig så kjenner jeg veldig godt at jeg sitter såpass mye stille. En periode var det så ille, at så fort vi hadde forelesninger som varte mer enn to timer, så ville jeg rett å slett forgå. Nå skal det nevnes at jeg i tillegg til å sitte mye på universitetet, så sitter jeg altså tre timer i bil pr. dag jeg er der.

Nå er det mer tid til å være hjemme, så dagene og studeringen blir mer fleksibel. Jeg kjenner likevel at kroppen ikke er vant til å sitte så mye stille, og det er egentlig litt godt at kroppen sier ifra når det blir for mye av nettopp denne stillesittingen. Jeg kan jo videre anbefale alle studenter der ute, å variere sittestillingen samt å ta pauser underveis i løpet av dagen. Det er ikke bare hjernen som blir sliten, nakke og rygg blir også det. Heldigvis har jeg endelig fått plass til den etterlenktede lenestolen min, så den brukes mye når det bare er lesing som står på programmet. 

Nå var det nesten så jeg glemte et viktig poeng her, og det går på hverdagsaktiviteter. Jeg sikter selvfølgelig til det å ta trappene i stede for heisen og den slags. Når jeg er på universitetet velger jeg alltid trappene, både opp og ned - så langt jeg har tid til det da. Og tro det eller ei, men det har veldig god effekt. La meg komme med et eksempel. I begynnelsen av semesteret, hadde vi en seminardag som varte og rakk. Jeg tror faktisk det varte fra 9-16 eller noe slikt, og vi satt på rompa hele dagen (dette er jo vanlig for mange, men vi har normalt hatt 2-3 x 45 minutters forelesninger, og da blir slike dager veeldig lange). Pluss da disse 3 timene i bilen. I hver pause passet jeg på å bevege meg, om jeg skulle på do eller i kantina for å kjøpe kaffe, ja så tok jeg trappene. Det er også et lite stykke fra parkeringen til dit vi hadde seminaret, og på den dagen, hvor jeg egentlig hadde tilbrakt mesteparten av tiden på en stol, ja så nådde jeg likevel alle målene mine i følge apple watchen. Slå den du! Det betyr bare en ting det, nemlig at hverdagsaktivitet er kjempeviktig.    

Variert trening! Dette er vel nummer en hos alle treningsentusiaster, og trolig med god grunn. En ting er at variert trening minsker risiko for skader, men det forhindrer også at du blir lei. Jeg har som sagt varier mellom sykling, løping/jogging, toppturer og lange gåturer. Jeg har drevet litt med styrketrening også, men jeg blir jo så sinnsykt støl i ettertid at det setter meg ut av spill i dagevis. Samtidig som jeg er fullstendig klar over at jeg bare må fortsette, så har jeg altså ikke gjort dette. Jeg satte følgelig opp en detaljert plan over treningen nå i november, men jeg var nok litt vel ambisiøs når jeg gjorde det. Jeg må ha vært i en form for vakumboble i det øyeblikket, og glemt at jeg var masterstudent altså - for den planen varte i hele to dager. Gjør det egentlig noe da?  At ikke ting går helt etter planen liksom.. Neida, aldeles ikke. I alle fall  ikke om du er bevisst på hva du driver på med, og kommer deg tilbake innen rimelig tid. For min del da, så opplever jeg jo helt klart en mindre aktiv hverdag nå i disse dager, men da er det en ting som det bare er knall viktig å ha kontroll på, nemlig kostholdet. Du havner ikke i grøfta før du sporer helt av med alle hjulene, for å si det sånn. Det kan likevel være viktig å poengtere at når jeg nå snakker om at treningen har blitt litt "skakkjørt" og at det kanskje ikke er så farlig, så er det en ting du må huske på. Det er over 7 måneder siden jeg kickstartet livsstilsendringen min, nå har jeg en helt annen kontroll enn hva jeg hadde i startfasen.

La meg si det slik, det viktigste i begynnelsen er at du finner en kombinasjon som fungerer for deg. Når jeg sier dette mener jeg at du må finne  den gode balansen mellom mat og aktivitet samt mellom trening og restitusjon. Dette er et omfattende punkt på listen, så jeg tror jeg sparer resten til et senere innlegg om kosthold, vaner og denslags. Du må gjerne scrolle videre, for det gjenstår enda et par punkter hva gjelder dette med trening. 

Favorittrunden! Dette punktet har også vært ett av mine suksesskriterier. Finn løyper, runder eller destinasjoner i nærområdet som passer til dine behov. For meg har det vært tre vesentlige plasser som nærmest går automatisk når jeg bare kommer i gang. Dessuten kan man variere rutene med en ekstra omvei her og der, men det beste er vel kanskje at du kan konkurrere litt med deg selv. Sette nye tider, løpe en distanse fortere eller bare det å løpe litt lengre for hver gang. Jeg kan huske når jeg begynte å like dette med løping, og at jeg etterhvert pushet meg selv mer og mer på hvor langt jeg kunne orke å løpe før jeg måtte slakke av på farten. En annen ting som er greit med slike faste runder, er at du vet omtrent hvor lang tid du har. Jeg vet at runden rundt Hamre tar en 20-25 minutter, alt etter hvor mye av veien jeg løper, har jeg bedre tid, ja så tar jeg turen til Hamrevarden eller setter meg på sykkelen og tar turen ut Øyeletta og hjem igjen, fordi jeg vet dette tar en times tid. Ja, så er det jo veldig greit å lure på om det var den ene eller den andre veien du skulle ta i det krysset, fordi du kjenner løypa såpass godt at du nesten kunne gått den i blinde. 
 

Finn en treningspartner! Finn en å ha med på laget, en som pusher deg og som inviterer til aktivitet de dagene du egentlig ikke orker. For meg var dette kjempe viktig og jeg kan med hånden på hjertet si at både meg og mine treningspartnere har kommet oss ut flere ganger, nettopp fordi den ene har pushet på. Jeg kan faktisk huske at Lindy sa en gang, da vi tok en topptur en sen sommerkveld, "jeg hadde havnet på sofaen etter jobb i dag, hvis ikke du hadde dratt meg med ut". Dette er gjensidig, og jeg har opplevd slike situasjoner flere ganger altså, men akkurat nå kom jeg bare på denne ene. Jeg synes det viser hvor viktig det er å finne sine allierte, for har man en avtale, ja så har man en avtale. Av og til avtalte vi bestemte turer, og noen få ganger lå det også i avtalen at turen ikke ville bli gjenomført dersom det ble styrtregn.  Dette var helst de turene vi kjente til, som ville bli ekstra utfordrende ved bløtt og gjørmete terreng. Isteden valgte vi da andre alternativer. Likevel er det altså noe bindende ved dette å forplikte seg gjennom avtaler med andre. Det fungerer sikkert for mange å gjøre avtaler med selg selv, slik som jeg har gjort etterhvert ved å bruke trenignsdagboken og almanakken til å sette av tid til trening. Jeg tror likevel du vil få en bedre opplevelse samt en større sjanse for å lykkes, om du allierer deg med en treningspartner. 

Om du er den som liker å trene på senter eller som skulle ønske du var det, men som av ulike grunner føler deg uerfaren og ukomfertabel. Da vet jeg at flere anbefaler å gå til anskaffelse av PT. Man trenger ikke binde seg opp, men å bestille et par timer kan være løsningen for mange. Hvis du sitter å tenker noe som ligner "jeg skulle så gjerne, men jeg får det ikke til", så synes jeg du skal vurdere å ta kontakt med en PT. Se på det som en investering, en du aldri kommer til å andre på. Dette gjelder forsåvidt også utenfor senterne, men det er gjerne der man kommer i kontakt med dem. Hvorfor PT? Fordi de kan de tingene du er usikker på, de har masse kunnskap om det å skreddersy programmet for deg, din helse og din kropp. Jeg tror nok at mange opplever å "falle av" eller mister motet, fordi jungelen av tips, råd, veiledning og programmer ikke ser ut til å passe helt for sin situasjon. Personlig har jeg ingen erfaring med PT, men det ser likevel ut til å være en god ting, som fungerer for mange. Jeg fulgte som sagt deler av FIT programmet til Forever Living, noe som fungerte kjempebra for meg. I tillegg har jeg hentet masse inspirasjon fra ulike podcaster og fra min store favoritt og helt, Dag Otto Lauritzen. Jeg kan jo nevne, spesielt til deg som sitter på gjerdet, å ønsker og komme i gang. Se "Sporty" på tv2 sumo! Det finnes uhorvelige mengder av livsstilsprogrammer, men dette traff meg i hjertet altså. Mye mulig at det skyldes programlederen der da, Dag Otto selvfølgelig, men likevel. Det er knallbra. 

Det finnes ikke dårlig vær - bare dårlige klær! Helt seriøst, har du prøvd å løpe i regnet? Det er noe eget og befriende ved det, samtidig så er det jo forferdelig vått og kaldt. Det handler i bunn og grunn om hvor du legger fokuset tenker jeg. Fan av utetrening som jeg er, så lar jeg ikke regnet stoppe meg. Alternativet er å trene inne, men ikke dropp treningen med været som unnskyldning. Det er heller ingenting i veien for å løpe, sykle eller gå tur i mørket - bare husk refleksvesten. Nå som temperaturen stadig faller nedover, så kan det jo være en idé å investere i en god og tykk treningstights eller et par vindtette joggebukser (overtrekksbukser). Jeg har gått til innkjøp av begge deler, så kan virkelig anbefale dette for en bedre treningsopplevelse. MEN, husk for all del å prøv disse, for de kan være annerledes i størrelsen enn hva man er vandt til. Jeg gjorde ikke dette, og har nå en tykk vinter-tights jeg er veldig glad i, men som dessverre er noe trang i livet og lite elastisk. Skulle nok hatt en størrelse større der ja, eller gått for en annen modell. Vi lærer av feil, gjør vi ikke?

#trening #helse #livsstil #treningsglede #motivasjon #treningsinspo #tipstiltrening #bedrehverdag

Lag din egen nøttemix

Vi har vel alle irritert oss over at det alltid er noe i nøttemixen man ikke liker, så blir man sittende der å plukke ut rosinene eller hva det nå måtte være. Enten det, eller så synes man det mangler en av våre andre favoritter. Neida, det er ikke noe verdensproblem, men det er jo irriterende. Dessuten er det jo tullete å bruke penger på da eksempelvis rosiner som bare kastes i søpla. Dessuten er jo ferdige nøttemixer ganske dyre, og om du velger å benytte deg av disse "nøttebuffetene" som finnes i de fleste butikkene, ja så vet man at det koster. Nå kjenner jeg egentlig at jeg er på litt tynn is, for jeg har aldri kjøpt noe annet enn de ferdige posene, før nå nylig, og disse "nøttebuffetene" har jeg faktisk aldri benyttet meg av. Jeg har likevel hørt at det er dyrere. Så kanskje vi ikke skal fokusere så mye på prisen, men heller innholdet. Poenget mitt er jo egentlig bare at det er så mye bedre å sette sammen sine egne favoritter. Dessuten, så tror jeg, uten å være helt sikker, at det faktisk er billigere å kjøpe de ulike ingrediensene hver for seg, enn om man velder ferdigpakkede produkter. Det pleier nå i alle fall å være slik for andre matvarer.

Jeg elsker jo å putte ting i krukker, da ser man innholdet samtidig som det ser veldig dekorativt ut. Her hjemme står alt av frokostblandinger og slikt i krukker, til pynt på kjøkkenbenken. For meg har dette også en annen effekt, for jeg liker å tro at man spiser mer av det man ser. Så om du setter en slik nøttekrukke på kjøkkenbenken, så tror jeg nok sjansen er større for at du  tar en neve nøtter enn sjokolade eller chips når du er litt småsulten eller fysen på noe godt sånn på ettermiddagen. Dessuten er den genial å ha på kontoret når man kjenner at energien trenger en liten boost. Man skal jo selvfølgelig begrense inntaket, for nøtter inneholder mye energi, men de inneholder også mange gode næringsstoffer og fettsyrer som er viktige for oss i en hektisk hverdag. 

Så må jeg jo si at dette er et prakteksemplar av et eksempel på personlige julegaver. Som gave kan man jo variere, og til jul tenker jeg at brente mandler eller en egen vri på gløggmixen måtte jo være perfekt som venninne- eller vertinnegave for deg som liker å gjøre det lille ekstra. Du kan jo enkelt toppe kransekaken, eller krukken da, hehe, med noen fine bånd, en lapp med en hilsen eller feste på noen kvister eller granbar. Jeg kommer nok tilbake med mer "jule-DIY" etterhvert, men kunne ikke la være å lufte tankene når de plutselig dukket opp. 

I denne krukken har jeg tilsatt

  • Tørkede bananskiver
  • Mandler
  • Hasselnøtter
  • Valnøtter
  • Rosiner (1 liten pk)

 

#nøtter #nøttemix #diy #gjørdetselv #energimat #snacks #mat #julegaveinspirasjon 

Jeg har noe på hjertet

    Publisert:
  • 14.11.2016 Klokken: 08:00 Kategori: Hverdagen

Nå er det en stund siden sist, og det skjer jo noe hele tiden. Livet er travelt og alle som kjenner en student vet jo hvor ekstra travelt det blir når det nærmer seg eksamenstiden. Nå har man kommet seg gjennom to semesteroppgaver, så gjenstår to skoleeksamener før man tar en velfortjent lang juleferie. Lese og skrivepausene brukes hovedsakelig til trening og jobbing med Forever Living. Ja, innimellom er jeg jo på jobb også, men studiene må liksom gå frem som hovedprioritering.

Hovedgrunnen til at jeg plutselig er tilbake, og da med et vanlig hverdagsinnlegg, er egentlig at jeg har lyst til å fortelle dere litt mer om dette med livsstilsendringen og hva angår denslags. Jeg fikk nemlig et spørsmål her om dagen, pålydende "Hvordan klarte du det?!". Dette fikk med til å tenke på at jeg fortsatt har mange erfaringer som jeg ikke har delt med dere. Eller, det vil si at jeg har jo delt mye, men det gjenstår fortsatt mange småting og viktige "lifehacks" som har fått meg dit jeg er i dag. Derfor tenkte jeg å atter en gang gjøre et forsøk på å blogge litt mellom slagene. 

Mange har kanskje fått med seg hashtaggen jeg introduserte på instagram #TipsTilBedreHverdag og det er her det vesentlige ligger for min del. Det å lære seg nye måter å møte hverdagen på, spesielt når den krever mer av deg enn hva du orker eller har kapasitet til. Samtidig tenker jeg at mine erfaringer kan være til hjelp for deg som tenker at du så gjerne skulle gjort noe. Til deg som føler at du ikke har nok tid eller til deg som ikke finner motivasjonen. Jeg kan selvfølgelig ikke love at det som fungerte for meg, vil være det riktige for deg - men jeg tar likevel sjansen. Du vil trolig finne noe som passer eller noe du kan relatere deg til, og hvis ikke, ja så får det jo heller være. Jeg tenker at det er viktig å poengtere dette, og at dette er mine erfaringer. Samtidig så vet jeg at eksempelvis snappene mine har fått folk ut av sofaen tidligere, eller utsatt sofatiden etter jobb, fordi man velger å ta seg en tur utendørs. Jeg vet også at noen finner inspirasjon i matveien og at mine tips og triks til en bedre hverdag, bidrar til nettopp dette. Så om ikke det fungerer for alle, ja så er det bare slik det er - men jeg blir såå inspirert når jeg opplever at andre finner inspirasjon og motivasjon i mine erfaringer. 


Siden sist har jeg forresten fått meg både ny bil og Mac, så det kan jo hende det ligger litt ekstra inspirasjon i denne Macen. Det er iallfall en helt ny verden hva gjelder det å ha et godt verktøy i hverdagen. Dere hører fra meg om ikke alt for lenge igjen, så er det bare å kose seg i mellomtiden.
 

 

Skal vi se litt smått på juleforberedelsene?

    Publisert:
  • 23.09.2016 Klokken: 14:15 Kategori: Forever

Inneholder annonse til egen nettbutikk

Noen vil nok mene at det enda er tidlig å snakke om jul og julegaver, men i morgen er det allerede bare tre måneder igjen til gavene skal åpnes. Tidligere denne uken hadde vi et teammøte, med julen som hovedtema. Da jeg var på shopping i går, kunne jeg dermed ikke holde meg lengre og kjøpte derfor med en del materialer til å "piffe" opp årets gaver. I år vil iallefall mine nærmeste få gaver fra Forever, akkurat hva gavene vil inneholde og hvordan de vil bli seende ut - får forbli en hemmelighet en stund til.

En annen grunn til å snakke om julen allerede nå, er rett og slett fordi at vi som driver med inspirasjon og markedsføring i sosiale medier, ja vi må jo være tidlig ute med det meste. Vi må iallefall være forberedt på å være tidlig ute. Jeg har smått begynt og fremover kommer det bare mer og mer. I dag har jeg derfor satt sammen et par alternativer, mest for å sette igang inspirasjonsprosessen for min egen del - men også for å gi dere et hint om hva jeg tenker. 

Det jeg ønsker å gjøre, er å tilby dere gavepakken til han eller henne som "har alt". Blant våre produkter vil du finne noe til en hver av dem du bryr deg om. Vet du ikke hvor du skal begynne? Ønsker du å gi det lille ekstra, men du vet ikke helt hvordan? Ta kontakt, så hjelper jeg deg gjerne med å finne den perfekte gaven - hvis du ønsker det, så ordner jeg også en passende innpakning. Som sagt så vil det komme mer etterhvert, her er ideene jeg har lekt meg med idag:

 

AVACADO FACE & BODY SOAP

Dette er en av mine favoritter, jeg har den i dusjen og bruker den på hele kroppen.  Den har en mild og frisk duft, god og skånsom rengjøring,  samtidig som den er mild mot huden.






 

ALOE PROPOLIS CREME

En absolutt favoritt gjennom hele året, den er mykgjørende og fuktighetsgivende for huden. Mange vil nok omtale denne som favoritt spesielt om vinteren, blant annet siden den ikke inneholder vann og derfor kan brukes som kuldekrem.   

 

ALOE PROPOLIS CREME & ALOE VERA GELLY

Det fine med våre produkter er at flere av dem kan kombineres og "kryssbrukes". Gelly er praktisk talt "planten på tube", jeg har skrevet et eget innlegg om denne HER. Gelly og propolis kan eksempelvis brukes sammen som "fotmaske" eller i kombinasjon for å forsterke effektene av hverandre. Begge kremene er gode hver for seg samtidig som de med stor fordel da kan blandes og brukes sammen.




ALOE LIPS

Skal du kanskje ha med en kalendergave til jobben? Ja da må jo dette være et kjempegreit bidrag. Lips inneholder heller ikke vann, og passer derfor veldig godt som beskyttelsesmiddel mot tørre lepper i vinterkulden. Hos meg er dette en absolutt favoritt og ikke minst har det blitt - en forbruksvare. Den inneholder blant annet aloe vera og jojoba, og omtales gjerne som et førstehjelpsskrin i seg selv - siden det ofte er dette produktet du har med deg "over alt".


 

FOREVER BRIGHT & ALOE LIPS 

Her får du en pakke som har fokus på munnen. Tannkremen er bare helt fantastisk, og visste du at den også kan brukes til sølvpuss? Tannkremen polerer tennene dine skånsomt, den er blant annet tilsatt propolis og sammen med aloe vera er dette et godt alternativ til både tenner og tannkjøtt. Siden den ikke inneholder fluor, kan den med stor fordel brukes av både store og små. 



 

Mulig jeg gjentar meg selv nå, men ikke nøl med å kontakte meg for sammensetning av julegavene. Skal du i et selskap før jul, ja så ordner jeg selvfølgelig en gave til det også. Jeg har også tenkt på muligheten for å ta med produkter hjem til deg, slik at du selv kan velge ut dine favoritter. En annen mulighet er at jeg har "åpent hus" slik at du kan komme hit å shoppe med deg det du måtte trenge. Som sagt er vi helt i startfasen på julegavene, men nå har vi iallefall begynt å tenke på dem. Husk at både kontaktinfo og direktelink til nettshoppen ligger under bildet mitt øverst i høyre hjørne.

#jul #foreverliving #foreverjul #diy

Smoothie om høsten? Oh yes!

    Publisert:
  • 21.09.2016 Klokken: 12:28 Kategori: Forever

Inneholder reklame fra egen nettbutikk




Høsten er et faktum, solen trekker seg smått tilbake og temperaturen synker gradvis - enten vi vil eller ei. Det frister aller mest å sitte inne om kveldene, vi trekkes mot sofakroken, varme strikkeplagg og store kopper med varmt innhold. Hvordan i allverden skal vi opprettholde energien og overskuddet vi hadde i sommer? Hvordan er det i det hele tatt mulig nå som alt blir grått og trist, mens vår eneste motivasjon finnes under #høst og #motivasjon på sosiale medier? Blir vi sprekere eller lykkeligere av å lage høstcollager og poste motivasjonssitatater på instagram?

Neida, vi gjør jo ikke det. Vi må finne gnisten vi hadde i sommer, vi må tviholde på hverdagsrutinene og tja, så må vi bare kjøre på. Vi må ut å nyte høsten, ta på de gode og varme strikkeklærne våre - vi må nyte denne årstiden dere. 

Hver morgen (eller iallefall nesten hver morgen) består min frokost av det enkleste i verden, nemlig en smoothie. Dette er en av hverdagsrutinene jeg tviholder på, sommer som vinter. Når jeg skal avgårde tidlig om morgenen, tar det et par minutter - så er frokosten klar. Både kropp og sinn lever lenge på denne boosten. Ja, og apropos "boost", nå er det på tide å fylle opp C-Vitamin lageret, eller? Vi vil jo helst unngå sår hals og høstforkjølelsen. I dag drikker jeg en blå høstsmoothie, kjempe enkelt:

  • Blåbær, som inneholder antioksidanter og vitamin c
  • Solbær, som inneholder vitamin c
  • Bjørnebær, ja disse lå jo i fryseboksen og passet til smak og fargesamensetningen (hehe)
  • Usøtet kokkosmelk
  • Proteinpulver med vaniljesmak, som inneholder mange gode vitaminer og tilskudd som er bra for deg. 

 

Min smoothiefrokost består vanligvis av tre hovedingredienser: Frukt/ bær, vann/ usøtet kokkos eller mandelmelk og proteinpulveret fra forever living. Diskusjonen om proteinpulver, den får vi ta en annen dag - men uansett så inneholder det ikke bare masse proteiner, men også mange andre vitaminer og næringsstoffer. Det gir fylde til smoothien og det holder meg mett lenge. Mer info om pulveret finner du HER


#Smoothie #høstmat #vitaminboost #vitaminer #foreverliving #bedrehverdag
 

Hygge og matprat

Det er søndag formiddag og vi er godt i gang med dag to i spectrum. I dag snakkes det blant annet om sosiale medier og PR, da må man jo følge litt ekstra med. Derfor starter jeg dagen med et aldri så lite bildedryss fra diverse restaurantbesøk og matopplevelser denne helgen.

#restaurant #mat #bramat #oslomat

Hotellferie i hovedstaden

    Publisert:
  • 27.08.2016 Klokken: 15:35 Kategori: Opplevelser

Roadtrip, kaffi, gode samtaler, humor, mat, hotell og shopping. Alle nevnte stikkord beskriver gårsdagen jevnt over, detaljene finner dere på snapchat: annebetharntzen. Dagen i dag tilbringes i spectrum med masse inspirasjon og fantastisk flotte mennesker. Hvilket opplegg sier jeg bare, tenk så heldige vi er - som kan kalle dette jobb!

Her skal du få se hotellrommet, det ble svart hvitt bilder av en enkel grunn - det er nemlig mye gult i interiøret. Dere som kjenner meg vet at jeg ikke er særlig begeistret over denne fargen, og dessuten ble jo bildene mye finere nettopp i svart hvitt.

#foreverliving #oslo #hotellferie #interiør #hotellinteriør #scandic

Med mål og planlegging som strategi

    Publisert:
  • 11.08.2016 Klokken: 20:18 Kategori: Hverdagen

Jeg har sett meg nødt til å innse at jeg har blitt ett av disse menneskene jeg aldri forstod meg på tidligere. Ei som snakker om treningsglede, overskuddet det skaper og motivasjonen som kan kjøpes gjennom nye treningsklær. En aldri så liten over-blid "smørblomst" med treningsdagbok og en neve mandler som snacks. Neida, så galt er det da ikke riktig enda, eller? Om så var, er det så ille? Gjør det deg noe?

Jeg har seriøst aldri forstått behovet for en treningsdagbok, men selv har jeg vært innehaver av personligalmanakk sin største bok. Man måtte jo få plass til alt i den? Neida, man gjør jo ikke det. Den fylles jo med alt det andre man skal huske eller bedrive fremover. Nå har jeg altså blitt en av dem med treningsdagbok dog ikke i samme størrelse som almanakken. Dette er faktisk den minste størrelsen, så får vi se om det kan fungere etter planen og om den er stor nok.

I disse dager legges det smått planer for høsten og hvordan hverdagene skal tilpasses studier, jobb og trening. De to førstnevnte har i årevis vært del av hverdagen men som du vet, så er dette med trening og en aktiv hverdag - en relativt ny faktor som nå skal tillegges en ellers fullstappet timeplan. I mitt hode er det dermed bare en ting som gjelder for å få dette til å fungere, nemlig planlegging. Det blir nok ikke like mye tid til aktivitet, men behovet vil jo bare øke parallellt (hvis ikke høyere) med den ganske så stillesittende studenttilværelsen.

Jeg har satt meg et mål om å ha en altiv hverdag også nå som ferien er over - et mål jeg også ønsker å oppnå. Siden trening og slikt har vært blandt mine svakere sider, har jeg lest meg litt opp og tilegnet meg masse ny og inspirerende kunnskap som jeg tror vil komme godt med nå fremover. Verken sykkel- eller løpesesongen er over på en stund, men nå planlegger jeg iallefall å supplere kondisjonstreningen med mer styrketrening. Det blir spennende å se hvordan kroppen reagerer nå som det blir mer variasjon og bredde i aktivitetene. Du skal selvfølgelig få bli med på lasset om du vil, med de inspirasjonskildene og tipsene jeg kommer opp med på veien.

#aktivhverdag #trening #planlegging #personligalmanakk #treningsdgbok

Impulsiviteten trumfet det planlagte

    Publisert:
  • 09.08.2016 Klokken: 09:27 Kategori: Hverdagen

Du vet når du egentlig har planlagt noe, men så går det ikke helt etter planen? Jeg vil tro at dette i de fleste tilfeller blir litt mer negativt enn positivt, men hva med de gangene det spontane trumfer planen? I går var faktisk planen å slappe av etter jobb, planlegge samt skrive et par blogginlegg - og forhåpentligvis skape litt inspirasjon både for meg selv og for deg som leser. Slik gikk det altså ikke!

Det fine med denne avbrutte planen, var at jeg var hjemme i omtrent 10 minutter før jeg kjente behovet for frisk luft da vi hadde tilbrakt hele dagen på jobb innendørs. Til tross for et realt uvær, hadde jeg opphold nesten hele tiden på min timeslange gåtur. Vel hjemme lagde jeg en smoothie, tok en god dusj og dro på butikken. Det hele resulterte i kjempe god samvittighet (og følelse generellt) da jeg la meg på sengekanten for å se på tv - et par timer før leggetid.

Det fine med slike turer, er at man får et lite pusterom. Man får tid til å "resette" tankene samtidig som ny inspirasjon og slikt kommer snikende. Så da får det heller være at jeg ikke fikk forberedt disse blogginleggene, eller? Det blir egentlig litt feil å si nettopp dette, for på denne turen fikk jeg faktisk mange nye ideer og ny inspirasjon. Når kroppen får beveget seg og hjernen får frisk luft, ja da skjer det nærmest underverker. Om dette er den nye måten for meg "å slappe av" vet jeg ikke, men jeg vet at det gjør godt samtidig som "batteriene lades".

#aktivhverdag #bedrehverdag #helse #trening

Smaksopplevelse på Kongshamn

Når to servitører har en fridag til rådighet velger de ofte å bruke dagen til å slappe av, sove og spise god mat. Sagt med litt andre ord, vi trengte en real restitusjonsdag. Hvorfor ikke bruke denne dagen til smaksopplevelser og inspirasjon, på "motsatt side" i restauranten. Valget var relativt enkelt, da Marie ikke hadde vært på Kongshamn tidligere. Vi endte opp med ukens 4 retters, som vi for smakens skyld valgte å modifisere en liten smule. Vi valgte inn fiskesuppen som andre rett, samtidig som vi valgte bort kotelett av villsau. Vi har begge smakt villsau tidligere og konkluderte ganske raskt at dette ikke helt var noe for våre ganer (siden vi nå er i det fine mathjørnet). Vi kunne faktisk ikke la fiskesuppen slippe unna, men vi angrer heller ikke et sekund på sammensetningen av menyen. Når det eneste vi hadde å utsette på maten, var at det kanskje var i meste laget med krem på desserten, ja da snakker vi om bagateller (og to stappmette servitører). En lignende smaksopplevelse av lokale og kortreiste matvarer skal man lete lenge etter.

Det hele toppes nok også av det faktum at det ikke er en fullstappet, stor og moderne restaurant - snarere det motsatte. Som det har vært omtalt tidligere, dette er et Hidra besøk verd alene. Innerst inne, i enden av en trang og lite kjørevennlig grusvei, med havet som nærmeste nabo - der smaker fiskerettene så godt, at ingen tidligere preferanser kan måles oppimot dem. 

Som sjåfør måtte jeg pent nøye meg med alkoholfrie alternativ til maten, men det gjør da ingen verdens ting. Spesielt ikke når det fristes med eplemost og rabarbrasaft, som begge smakte helt fantastisk.  Matopplevelser handler vel så mye om omgivelser og lukt, som smaken i seg selv. Dere fortjener all den skryt dere kan få, så tusen takk til Hege og gjengen på kjøkkenet for en fantastisk matopplevelse. 

Nå skal det tilføyes at oppførsel på restaurant blir mye diskutert oss servitører imellom. Med både frustrasjon og latter som samtalenes hovedtema, gjør dere dagene på jobb litt mer spennende og innholdsrike. Jeg vet jo selvfølgelig at man bør la telefonen ligge, men siden jeg planla dette innlegget syntes det helt nødvendig å knipse et par bilder av hver rett, før telefonen selvfølgelig ble lagt til siden. Håper dette frister til besøk - du vil ikke angre. 










#smaksopplevelse #mat #kongshamn #Hidra #restaurant 

Når du bare får litt avstand

    Publisert:
  • 31.07.2016 Klokken: 15:42 Kategori: Hverdagen

Ofte må man få ting litt på avstand før man evner å se hva som er, og hva som har vært. Det er kanskje lettere å se egne endringer når man kommer så langt at man kan se seg selv litt utenfra. På denne måten har jeg opplevd både en og to "aha" opplevelser, samt møtt meg selv litt "i døra". Jeg har tidligere skrevet en del om dette med å endre holdninger og grunnleggende verdier, men det er først når man får denne avstanden at man virkelig ser de store forandringene. Du kan si det slik, at når andre poengterer ting du selv har hatt en misstanke om, ja det er vel da man snakker om reell måloppnåelse. 


Jeg er stor fan av Dag Otto Lauritzen, og vil anbefale dere som sliter med motivasjonen å lese noen av hans bøker. Det kommer nok et eget innlegg om dette etterhvert.

La meg komme med et eksempel som beskriver dette til det fulle. Det er bare snakk om få minutter, men poenget kunne likevel ikke blitt mer tydelig. Det var ikke mer avansert enn at jeg kom opp på trappen hos pappa, hvor hele gjengen sitter ute å nyter solen en formiddag for en ukes tid siden. Følgende samtale oppstår:

Stesøsteren min sier jøsses, du blir jo bare slankere og slankere for hver gang jeg ser deg. Jeg formulerer noen ord om mindre klær, varme sommerdager, mat og trening. Jeg skal ærlig innrømme at det å si "takk" i slike situasjoner er blant mine svakere sider, jeg synes liksom det er litt rart å takke, samtidig som det er en fin gest å utføre. Det er jo helt klart noe å takke for, fordi resultatet av hardt arbeid synliggjøres og anerkjennes. Jeg velt alt dette, men det blir likevel litt rart å takke når noen sier at du har blitt tynn. Uansett, samtalen fortsetter med et innskudd fra stemoren min, som sier noe ala husker du, det er ikke så mange år siden at dersom det ble snakk om det du sier nå, så var det strofer som "skjønner faen ikke at de gidder"  eller "hva faen er vitsen med å trene"? Hvorpå mitt impulsive svar ble ja, men det går jo an å endre seg.

Nå skal det sies at min stesøster alltid har vært opptatt av trening, helse og etterhvert ernæring, noe som blir mer og mer tydelig og fremhevet med årene. Hun tar bachelor i "gulrotstudiet" som pappa så fint kaller det, eller folkehelse som det gjerne kalles på universitetet. Det må videre tilføyes at ingen av dem vet at denne samtalen skulle ende opp her, men nå er den altså ute i offentligheten. Slik kan det gå når man har en hobbyblogger i familien. Uten at jeg skal gå videre inn på familiære detaljer, tror jeg faktisk de har det litt moro på min bekostning når det kommer til denne endringsprosessen. Det er jo ikke til å stikke under noen stol i verden, at jeg som person, med mine holdninger og personlighet tar litt plass i omgivelsene. Jeg vet nok å påpeke det som måtte tenkes og menes om diverse greier, og det er nesten så jeg kan høre nevnte familie fremheve begrepet "litt", for så å legge ganske mye mer i det enn bare "litt". Sånn er det, og sånn vil det trolig alltid være. På samme måte som man bare kunne gi opp å snakke om å begrense potet og saus inntaket der i huset, eller hva sier du pappa? Vi var veldig enige om sausmengden tidligere, nå synes du det er moro å gi meg en agurkbit, før du deler den i to og sier at "du kan jo spare den andre halvparten til i morgen, om det blir for mye". Nå må jeg nesten bare le litt, for det som ikke skulle bli detaljert, ble vel nettopp det. Slik er det nok i alle familier, selv om jeg med stor selvsikkerhet kan si at det hadde blitt sendt i beste sennetid på tv dersom vi skulle endt opp med "Keepin up with the Arntzen and Bjellands" en gang i fremtiden. Vi har alle våre sære trekk, noen mer enn andre - heldigvis sier jeg bare. Det er jo det sære som gjør oss til unike og fantastiske mennesker, med alle de feil, mangler og muligheter det måtte medføre.

Det som i hovedsak skulle handle om å se seg selv litt utenfra endte plutselig opp med å blottlegge en liten del av familiens tilstedeværelse. Det er jo fint det også, er det ikke? Kan vi ikke bare la det bli en naturlig del av hovedpoenget da?  Egentlig så passer det ganske så greit inn, spør du meg. Det er jo en kjensgjerning at man trenger mennesker rundt seg for å komme opp og frem. Hadde det ikke vært for denne samtalen på trappen, så hadde ikke dette innlegget blitt slik det ble. Jeg hadde heller ikke kommet like langt i denne tankerekken, om det ikke var for innspill som dette. Sammen er vi sterke, og vi trenger medspillere for å mestre livets utfordringer. Jeg tror helt ærlig at jeg ikke ville kommet hit jeg er i dag, hvis ikke det var for kommentarer og innspill fra menneskene jeg har rundt meg. Jeg er fortsatt meg selv fullt og helt, men jeg har endret en del av holdningene mine samtidig som jeg har endret livsstilen min. Det er et faktum som kan være vanskelig å ta innover seg, men en ting er helt sikkert - det er bare sånn det er. Det er helt innenfor å endre seg, iallefall når det er til det bedre.

#livsstil #endring #livsstilisendring #holdninger

Hvor "kort" er innafor?

    Publisert:
  • 16.07.2016 Klokken: 13:08 Kategori: Hverdagen

Jeg har aldri vært hun som liker korte kortbukser. Når jeg sier korte, mener jeg sånn synlige rumpeballer korte. Man kunne jo like gjerne gått ut i underbuksene da, eller? Det samme gjelder disse korte treningstightsene, eller det blir vell mer beskrivende å kalle dem treningshotpants. Men plutselig befinner jeg meg altså i et par benevnte korte treningstights, en slik som bare er få cm lengre en boksershortsen fra kari traa som jeg har under. Poenget er ikke å gå i detalj på undertøyet, men det var på en måte for å sette poenget på spissen. Hva i alle dager er det som skjer? Jeg liker plutselig å løpe, og jeg gjør de det i noe som på avstand ser ut som underbukser. Jeg må nesten le litt av meg selv og de bastante holdningene jeg er i ferd med å endre. Jeg tok meg selv i å tenke disse tankene når jeg tok meg en tur nå i formiddag, og ja, jeg smilte ganske så bredt der jeg gikk. 

Er det egentlig så farlig da? Det er jo ikke som om jeg hadde gått i disse kortbuksene på restaurant, verken på jobb eller privat. Det kunne aldri falt meg inn faktisk, så disse holdningene sitter fortsatt litt igjen kjenner jeg. Mediene diskuterer jo relativt ofte om dette med hotpants er "hot or not", men til trening derimot, så synes iallefall jeg det er helt innenfor. Det er over 20 grader nå om dagen, så alt annet er ikke et alternativ en gang. Man kunne jo undre seg over hvorfor jeg skriver om dette, og innimellom lurer jeg på det samme selv. Det er likevel noe tilfredsstillende ved å se seg selv og sin egen endringsprosess litt utenfra, tror jeg. Kanskje har det også noe å gjøre med selvtillit og slike ting, for en ting er at lårene mine er blitt et par cm mindre i omkrets. En annen ting er at jeg har fått en enda større boost på det med å gi faen i hva alle andre måtte tenke eller mene. Hvis du som kjører forbi meg langs veien tenker at denne kortbuksen var i korteste laget, ja så får du bare tenke det da. Jeg vet at jeg har skrevet det før, men jeg kan altså ikke få poengtert det nok. Vær litt mindre opptatt av hva alle andre gjør, ikke heng deg opp i bagateller og bruk heller energien din på noe fornuftig - heller enn å tenke negativt ovenfor andre. 



#bedrehverdag #trening #hotpants #ferietrening

hits