The life of Anne Beth -

Hvor "kort" er innafor?

    Publisert:
  • 16.07.2016 Klokken: 13:08 Kategori: Hverdagen

Jeg har aldri vært hun som liker korte kortbukser. Når jeg sier korte, mener jeg sånn synlige rumpeballer korte. Man kunne jo like gjerne gått ut i underbuksene da, eller? Det samme gjelder disse korte treningstightsene, eller det blir vell mer beskrivende å kalle dem treningshotpants. Men plutselig befinner jeg meg altså i et par benevnte korte treningstights, en slik som bare er få cm lengre en boksershortsen fra kari traa som jeg har under. Poenget er ikke å gå i detalj på undertøyet, men det var på en måte for å sette poenget på spissen. Hva i alle dager er det som skjer? Jeg liker plutselig å løpe, og jeg gjør de det i noe som på avstand ser ut som underbukser. Jeg må nesten le litt av meg selv og de bastante holdningene jeg er i ferd med å endre. Jeg tok meg selv i å tenke disse tankene når jeg tok meg en tur nå i formiddag, og ja, jeg smilte ganske så bredt der jeg gikk. 

Er det egentlig så farlig da? Det er jo ikke som om jeg hadde gått i disse kortbuksene på restaurant, verken på jobb eller privat. Det kunne aldri falt meg inn faktisk, så disse holdningene sitter fortsatt litt igjen kjenner jeg. Mediene diskuterer jo relativt ofte om dette med hotpants er "hot or not", men til trening derimot, så synes iallefall jeg det er helt innenfor. Det er over 20 grader nå om dagen, så alt annet er ikke et alternativ en gang. Man kunne jo undre seg over hvorfor jeg skriver om dette, og innimellom lurer jeg på det samme selv. Det er likevel noe tilfredsstillende ved å se seg selv og sin egen endringsprosess litt utenfra, tror jeg. Kanskje har det også noe å gjøre med selvtillit og slike ting, for en ting er at lårene mine er blitt et par cm mindre i omkrets. En annen ting er at jeg har fått en enda større boost på det med å gi faen i hva alle andre måtte tenke eller mene. Hvis du som kjører forbi meg langs veien tenker at denne kortbuksen var i korteste laget, ja så får du bare tenke det da. Jeg vet at jeg har skrevet det før, men jeg kan altså ikke få poengtert det nok. Vær litt mindre opptatt av hva alle andre gjør, ikke heng deg opp i bagateller og bruk heller energien din på noe fornuftig - heller enn å tenke negativt ovenfor andre. 



#bedrehverdag #trening #hotpants #ferietrening

Prydgress og andre hageplanter

    Publisert:
  • 15.07.2016 Klokken: 09:00 Kategori: Hverdagen

I går brukte jeg fridagen min på noe av det jeg liker aller best, nemlig hagearbeid og slikt. Siden noen av plantene ikke overlevde fra i fjord og heller ikke kom seg etter en stund i varmen, var valget ganske enkelt. Hageland har et fantastisk utvalg av planter, så det tok ikke lange tiden før vognen var full. Resten av innlegget blir dermed et aldri så lite bildedryss fra uteområde her hjemme.









#hageland #planter #blomster #hage #potteplanter

Wraps med hagesalat

Speltlomper med hagesalat, kyllingpålegg og pakrika. Ser lekkert ut og smaker fantastisk. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var spent på om salaten smakte noe særlig, men den var helt perfekt. Nå blir det mye salat fremover, for jeg har jo en stor boks med ferske blader i kjøleskapet. Det er jo også en fordel at man kan være helt trygg på maten når den kommer fra hagen, men jeg er nok ikke den største ildsjelen når det kommer til økologisk mat og sånn. Det er ikke hovedgrunnen til at jeg gror mine egne grønnsaker, jeg gjør det hovedsakelig fordi det er gøy, eller avslappende er vel kanskje et mer beskrivende ord. Hagearbeid er bare en av mine hobbyer som gir meg ro i sjela, samtidig som det jo er spennende å se om man får det til da. 

Videre er jo både foto og sosiale medier blant interessene, så derfor bruker jeg litt tid mellom matlaging og inntak. Det gir jo resultater, så får man bare leve med at man innimellom må spise lunken mat (når det er tilfellet).






#wraps #kjøkkenhage #økologisk #kortreist #spissmart #sunnmat #bedrehverdag #mat #lunsj

100% kortreist og økologisk

    Publisert:
  • 10.07.2016 Klokken: 10:18 Kategori: Hverdagen

Oh my.. Skjekk den størrelsen! Nå holdt reddikkene på å ta over hele pallekarmen, så da var det på tide å få dem i hus. Salatplantene hadde forsåvidt også et behov for mer plass, så der måtte det gjøres et par tiltak. Nå er det bedre plass i karmen mens det er noe mindre plass i kjøleskapet.

Sukkerertene vokser og koser seg i den nye blomsterkassen, de smakte kjempe godt.

Det er visst trivelig å være plante i Myrvegen, for også tomatplantene vokser seg ut av hus. Måtte fjerne enda en hylle nå samt finne nye støttepinner til dem. Mamma måtte innrømne at jeg sannelig hadde grønne fingre, og sant skal sies så er alt grodd på luft og kjærlighet. Haha, neida, joda... Mynten bevitner vel også at det blir heller lite mohito her i huset, men skulle det bli aktuelt har vi iallefall proviant nok.

Det slutter liksom ikke der, vi har nemlig en solbærbusk i hagen. Etter en liten stund var boksen full, så her må man nok minst ha en runde til. Tror jeg skal fryse dem å bruke dem i smoothie eller noe fremover.

#hage #selvforsynt #kjøkkenhage #grønnsaker #bær #kortreist #økologisk

En helt grunnleggende endring

    Publisert:
  • 07.07.2016 Klokken: 20:26 Kategori: Hverdagen

Det er egentlig noe veldig spesielt ved det å oppdage at man har endret de mest grunnlegge holdningene man har. Noen vil kanskje mene at det handler om noe mer overfladisk, men for meg er det faktisk snakk om en total forandring av grunnverdiene. Se på dette facebook minnet for eksempel:

En av mine nærmeste sa til meg i etterkant av statusoppdateringen "Det der, det var så typisk deg", og jeg må faktisk si meg helt enig men se nå hva som har skjedd de siste månedene. Det å frivillig ta seg en løpetur har vært et ikke-tema for meg så lenge jeg kan huske. Jeg hatet det, rett og slett. Hvem hadde trodd at dette hatet i det heletatt var mulig å mykne? Iallefall ikke jeg.

Noe har hendt, for som jeg har skrevet tidligere, så har jeg til tross for forutsetningene - begynt å like denne løpingen. Nå tar jeg min faste runde - helt frivillig, opptil flere ganger i uken. Den følelsen når du er ferdig, den er...ubeskrivelig. Nå som treningsgleden har blitt oppdaget er det nesten bare en ting som stopper meg, nemlig været. Joda, jeg har regntøy og vet at "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" - men det er da ikke det samme å løpe i et klamt regntøysett? Mobilen må pakkes inn, applewatchen må passes ekstra godt på and so on. Dette blir stress i stedenfor glede, sånn ser iallefal jeg det. Så nå håper jeg på bedre vær slik at man kan komme seg ut på tur. Dessuten er det ekstra kjedelig at man har ukens fridag når været er slik som det er.

Det som er så fint med været, er at det alltids gir oss noe å snakke om - om ikke annet. Tidligere i dag kom plutselig treningsånden over meg, så da gjalt det å være løsningsorientert å gripe sjansen mens den var der. Det ble altså en aldri så liten styrkeøkt inne, blant annet med rockeringen. Magemusklaturen vil trolig hate meg litt i morgen men det får så være, endelig fikk man tørket støvet av denne herligheten som har blitt nedprioritert i det siste, til fordel for løpingen.

Vær løsningsorientert, tenk kreativt, la deg inspirere og behold treningsgleden!

#trening #treningsglede #styrketrening #kjernemuskulatur #holdningsendring #bedrehverdag

En helt grunnleggende endring

    Publisert:
  • 07.07.2016 Klokken: 20:26 Kategori: Hverdagen

Det er egentlig noe veldig spesielt ved det å oppdage at man har endret de mest grunnlegge holdningene man har. Noen vil kanskje mene at det handler om noe mer overfladisk, men for meg er det faktisk snakk om en total forandring av grunnverdiene. Se på dette facebook minnet for eksempel:

En av mine nermeste sa til meg i etterkant av statusoppdateringen "Det der, det var så typisk deg", og jeg må faktisk si meg helt enig men se nå hva som har skjedd de siste månedene. Det å frivillig ta seg en løpetur har vært et ikke-tema for meg så lenge jeg kan huske. Jeg hatet det, rett og slett. Hvem hadde trodd at dette hatet i det heletatt var mulig å mykne? Iallefall ikke jeg.

Noe har hendt, for som jeg har skrevet tidligere, så har jeg til tross for forutsetningene - begynt å like denne løpingen. Nå tar jeg min faste runde - helt frivillig, opptil flere ganger i uken. Den følelsen når du er ferdig, den er...ubeskrivelig. Nå som treningsgleden har blitt oppdaget er det nesten bare en ting som stopper meg, nemlig været. Joda, jeg har regntøy og vet at "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" - men det er da ikke det samme å løpe i et klamt regntøysett? Mobilen må pakkes inn, applewatchen må passes ekstra godt på and so on. Dette blir stress i stedenfor glede, sånn ser iallefal jeg det. Så nå håper jeg på bedre vær slik at man kan komme seg ut på tur. Dessuten er det ekstra kjedelig at man har ukens fridag når været er slik som det er.

Det som er så fint med været, er at det alltids gir oss noe å snakke om - om ikke annet. Tidligere i dag kom plutselig treningsånden over meg, da gjalt det å være løsningsorientert å gripe sjansen mens den var der. Det ble altså en aldri så liten styrkeøkt inne, blant annet med rockeringen. Magemusklaturen vil trolig hate meg litt i morgen men det får så være, endelig fikk man tørket støvet av denne herligheten som har blitt nedprioritert i det siste, til fordel for løpingen.

Vær løsningsorientert, tenk kreativt, la deg inspirere og behold treningsgleden!

#trening #treningsglede #styrketrening #kjernemuskulatur #holdningsendring #bedrehverdag

En helt grunnleggende endring

    Publisert:
  • 07.07.2016 Klokken: 20:24 Kategori: Hverdagen

Det er egentlig noe veldig spesielt ved det å oppdage at man har endret de mest grunnlegge holdningene man har. Noen vil kanskje mene at det handler om noe mer overfladisk, men for meg er det faktisk snakk om en total forandring av grunnverdiene. Se på dette facebook minnet for eksempel:

En av mine nermeste sa til meg i etterkant av statusoppdateringen "Det der, det var så typisk deg", og jeg må faktisk si meg helt enig men se nå hva som har skjedd de siste månedene. Det å frivillig ta seg en løpetur har vært et ikke-tema for meg så lenge jeg kan huske. Jeg hatet det, rett og slett. Hvem hadde trodd at dette hatet i det heletatt var mulig å mykne? Iallefall ikke jeg.

Noe har hendt, for som jeg har skrevet tidligere, så har jeg til tross for forutsetningene - begynt å like denne løpingen. Nå tar jeg min faste runde - helt frivillig, opptil flere ganger i uken. Den følelsen når du er ferdig, den er...ubeskrivelig. Nå som treningsgleden har blitt oppdaget er det nesten bare en ting som stopper meg, nemlig været. Joda, jeg har regntøy og vet at "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" - men det er da ikke det samme å løpe i et klamt regntøysett? Mobilen må pakkes inn, applewatchen må passes ekstra godt på and so on. Dette blir stress i stedenfor glede, sånn ser iallefal jeg det. Så nå håper jeg på bedre vær slik at man kan komme seg ut på tur. Dessuten er det ekstra kjedelig at man har ukens fridag når været er slik som det er.

Det som er så fint med været, er at det alltids gir oss noe å snakke om - om ikke annet. Tidligere i dag kom plutselig treningsånden over meg, da gjalt det å være løsningsorientert å gripe sjansen mens den var der. Det ble altså en aldri så liten styrkeøkt inne, blant annet med rockeringen. Magemusklaturen vil trolig hate meg litt i morgen men det får så være, endelig fikk man tørket støvet av denne herligheten som har blitt nedprioritert i det siste, til fordel for løpingen.

Vær løsningsorientert, tenk kreativt, la deg inspirere og behold treningsgleden!

#trening #treningsglede #styrketrening #kjernemuskulatur #holdningsendring #bedrehverdag

Øynadagen 2016

    Publisert:
  • 02.07.2016 Klokken: 22:07 Kategori: Forever

Først og fremst vil jeg si tusen takk til tante Wenche som inviterte meg ut til arrangementet. Dere i komiteen har gjort en fantastisk jobb, en skikkelig fin dag for store og små - sånn bortsett fra været da (men det kan jo ingen gjøre noe med). 


En regnvåt dag blant familie og masse flotte mennesker på Andabeløy. I kveld kjører jeg rett og slett bildedryss, for nå ligger jeg som et slakt på sofaen etter å ha kost meg med takeawaypizza, i joggissen! Det ble vel lite søvn i natt, så da ble det satt av litt tid til "metime" og oppladning. Det er godt å vite at dette hører til sjeldenhetene,  for da gjør det liksom ikke så mye om man spiste et pizzastykke for mye (eller to). Siden været ikke viste seg fra sin beste side, og siden jeg var uvanlig sen med å dele bildene med dere - så tenker jeg at "Øynadagtilbudene" blir stående ut helgen, så er det bare å ta kontakt.













Fantastiske valgmuligheter på grilltallerkenen, skikkelig god smak på laksen. Deilig å kunne velge noe annet enn kotelett og hamburger, samtidig som jeg ble stående og vurdere de litt for mange alternativene jeg fikk da jeg "bare skulle ha noe mat". Vi mennesker tåler ikke for mange valgmuligheter, det gjør iallefall ikke jeg, haha!



Se på dette uværet, heldigvis hadde vi telt over hodet men det ble likevel en relativt våt opplevelse. Selv om regnet høljet ned satte det ingen demper på stemningen.

Mormors "vinhøner", heldigvis var de ferdig tovet - så de slapp unna med skrekken.

MinniSelfi - whoop whoop!

Josefine og jentene danser til "Girls" av Markus og Martinus. De var kjempe flinke, så dette var moro å se på.

Kuleste kidsa i gata

 

#øynadagen2016 #familiedag #sommerpåsørlandet #foreverliving 

Liten bil er da ingen hindring?

    Publisert:
  • 01.07.2016 Klokken: 20:04 Kategori: Forever

Som du ser så er iallefall bilen klar til i morgen. Her snakker vi presisjon og planlegging, mulig det var litt flaks også inni bildet, men pytt pytt. Det er altså tre slike plastkasser pluss subkassen. Liten bil er da ingen hindring så lenge du er godt kjent med "mulighetene" den har å by på. Du skulle sett Corsaen da jeg skulle hjem fra folkehøgskulen, da snakker vi stappfull bil! Men, nå er iallefall alt klart og prøvekurven er selvfølgelig klar. Til dere som kommer til Øyna i morgen vil også få et par andre overraskelser, så det er bare å glede seg. Hva gjelder været vet jeg ikke, men jeg elsker den nye regnjakken min, så for meg spiller det faktisk ingen rolle. Jeg blir faktisk å finne ved siden av mormor, så dette blir helt topp.


Jeg har allerede fylt i mer varer, men nå skal jeg til Flekkefjord å høre på pappa, mor og resten av koret. Såe, derfor gidder jeg faktisk ikke ta et nytt bilde. Dere får se i morgen, så snakkes vi.


#foreverliving #øynadagen2016 #organisering #aloevera

Gi litt faen: Ikke gi deg - du kan hvis du vil!

    Publisert:
  • 29.06.2016 Klokken: 19:52 Kategori: Hverdagen

I dag tenkte jeg å slå et slag for oss som kanskje ikke hadde de beste forutsetningene, sånn i utgangspunktet. Har du noen gang følt at det er "noe" som hindrer deg i å gjøre noe? Føler du innerst inne at livet har gitt deg et dårlig utgangspunkt? Det er ikke noe som er verre, eller forsåvidt mer kjedelig enn når det er nettopp slik. Heldigvis er vi mennesker, vi er utstyrt med den fantastiske evnen til å kunne gjøre noe med det, eller iallefall gjøre det beste ut av det. Atter en gang føler jeg for å presisere at dette verken handler om sympati eller behov for å syte. Kanskje gir det deg litt motivasjon eller inspirasjon til å gjøre noe, men greia er den at jeg iallefall føler for å formidle et poeng her.

Dette blir trolig det mest personlige jeg har formidlet hittil, iallefall vil noen velge å se det slik. Det er ikke noe jeg skjuler, men det er heller ikke det første jeg sier når jeg presenterer meg. Likevel er det noe som er en del av meg, og ja, jeg vil jo på en måte si at det er noe som både definerer meg og som gir meg min identitet. Mange vet det, andre får nærmest et lite illebefinnende sjokk når jeg forteller det - fordi de aldri hadde trodd det. De nærmeste tenker ikke over det, andre stiller de mest underlige spørsmål mens noen, ja de latterliggjør det. Iallefall gjorde de det. Derfor skal jeg nå slå dette slaget. Kanskje få "sånne som oss" opp og frem i lyset, kanskje fjerne tabu emnet og dette velkjente "stempelet".  Jeg ser allerede at dette kan bli et langt innlegg, så du får bare stålsette deg.

Jeg er bare en av mange, vår familie er en av familiene som endelig fikk et svar den dagen jeg fikk diagnosen ADHD. Det er vell ca 12 år siden de begynte utredningen, som i seg selv var en kamp for tilværelsen. Nå skal jeg ikke dvele med dette, men litt av poenget har jeg allerede skrevet. Vi så det som et "svar" eller en forklaring om du vil. Verken jeg eller familien min følte vi ble stemplet som noe unormalt, vi følte vi fikk en forklaring på hvorfor ting var nettopp slik de var. Endelig kunne vi forstå hvorfor, og en evig kamp mot "høyere makter" var endelig overvunnet. Jeg er evig takknemlig for at mamma og pappa aldri gav opp, selv om både leger og andre spesialister mente de kun var hysteriske foreldre. Dette er et kapittel for seg selv, så mulig jeg tar det en annen gang, for nå skal vi konsentrere oss om det som har skjedd de siste årene.

Når jeg gikk på barneskolen var hver dag en kamp, spesielt når det kom til skolearbeid og slikt. Jeg fikk det til, hvis det var noe jeg likte, ellers var det en kamp. Eller, det blir vel mer riktig å si at det nærmest var helvete på jord. Unnskyld språkbruken altså, men av og til krever situasjonene et skarpt språkbruk. Årene gikk og jeg kjempet meg gjennom det å sitte stille samt å konsentrere meg. Kombinert med høy grad av impulsivitet er det sannelig ikke lett å styre seg skal jeg fortelle deg. Nå sa jeg at dette var et eget kapittel, men jeg må bare få presisert til alle foreldre der ute: Hvis du mener barnet ditt sliter med skolen eller hva det nå er, grunnet noe du har en uggen og uviss følelse på, ikke gi deg - what so ever! Ring mamma å spør så får du garantert ei lekse om hvilke triks som fungerer og ikke.

Dette drar ut ser jeg, men jeg skal prøve å komme til poenget. Dere som kjenner meg vet jo hva som kommer. Jeg tror også vi hopper over de uhyggelige greiene fra barneskolen og slikt, for det orker jeg ikke bruke energi på. Iallefall, når jeg etterhvert hadde blitt diagnostisert og etter mye om og men fikk de rette medisinene, ja da snakker vi skoleflink jente gitt. Jeg husker den følelsen av å endelig få noe til. Plutselig, så kunne jeg også! Lekser og skolearbeid gikk som en lek, og var det noe jeg utførte med presisjon og glede så var det dette. Det var nesten så jeg gikk inn i det med livet som innsats. Her skulle ingenting overlates til tilfeldighetene skal jeg fortelle deg. Siden den dagen så har jeg liksom hatt en bestemt følelse av at visst pokker kan jeg klare det. Jeg vet at jeg egentlig ikke fikk det til, men når jeg fant ut at jeg kunne klare det, så slapp aldri den indre motivasjonen. Ikke kom her å fortell meg at den ADHD'n skulle hindre meg i å klare meg på skolen. Det finnes trolig nok av eksempler på dem som lar en slik diagnose styre livet i feil retning, fordi "egentlig" så burde du ikke få det til. Gi den diagnosen fingeren da, og vis at du kan - for det kan du. Hvis ikke jeg husker helt feil, så har faktisk Jens Stoltenberg dysleksi, og han har jo søren meg klart å bli statsminister. 

Jeg har konsentrasjonsproblemer, jeg er impulsiv og hyperaktiv - blant annet. Takket være medisiner dempes jo disse fantastisk flotte ordene, men det betyr ikke at de forsvinner. Etterhvert som årene går finner man "korrekte" utløp for dem, men innimellom mener familien jeg kanskje burde hatt et par bokstaver til, men det er jo  mer for humorens del da. Tror jeg... Et par bokstaver er jo fint å ha, eller? Nå må vi slutte å være så forbasket hårsåre folkens. Psykisk helse er den ene delen, fysisk helse er den andre. Vi har alle en helse å ta vare på, så hvorfor skal det være så jævlig mye mer tabu å ha en psykisk lidelse eller diagnose enn hva det er å ha en fysisk skavank? Jeg kan ikke noe for at jeg har ADHD, jeg må rett å slett bare akseptere det - og gi livet en sjanse utfra de forutsetningene jeg har. Hvorfor skulle ikke jeg mestre noe som andre uten ADHD mestrer? Jeg holdt på å si at vi må gi litt mer faen å gjøre det vi har lyst til, og kanskje skal jeg rett å slett bare si det? I samme slengen kan man jo gi litt mer faen i alle disse forutsetningene og statistikkene som hevder at vi ikke kan eller kommer til å klare. Hvis du gir litt mer faen samtidig som du finner dine rutiner og ting som får hverdagen din til å fungere, ja så klarer du det aller meste. Bare se på meg, som i utgangspunktet ikke klarer å konsentrere meg, som egentlig hadde "crappy" forutsetninger på skolen, jeg har faen meg klart å få meg en bachelorgrad som sosionom, samtidig som jeg også har et årsstudium i psykologi. Med vel så overkommelige karakterer for å si det sånn. Nå skal jeg liksom fortsette med master, så de der dårlige forutsetningene, de kan faktisk bare gå å legge seg. Ikke gi deg, du kan hvis du vil!

#psykiskhelse #gifaen #adhd #dukanhvisduvil

Sommerkroppen vs. feriekroppen

    Publisert:
  • 27.06.2016 Klokken: 19:51 Kategori: Hverdagen

Selv om vi har "innevær" på Sørlandet om dagen, så er det jo faktisk sommer. Noen jobbet for sommerkroppen allerede i januar, andre har kanskje plutselig fått litt "panikkangst" eller "bikiniangst" om man vil, nå som bikinien skal dras ut av skapet. Som jeg har presisert flere ganger, så er jeg ikke særlig tilhenger av dette med sommerkropp. Slik jeg ser det burde det være mye mer hensiktsmessig å jobbe for helårskroppen, men så er jo dette bare en av mine mange meninger. Uansett hva slags kropp du jobber for å oppnå, så tenkte jeg å ta et par ord om tips, triks og kanskje et par snarveier. 


Smil, det er sommer! Legg merke til at tapen er borte og tommelen har blitt litt bedre *tommel opp*
 

Først og fremst så skal du kun gjøre noe med kroppen din fordi du selv føler for det, eller har lyst. Du skal rett å slett gi faen i andres kommentarer om din kropp og ditt utseende. Så skal du tenke over hvorfor du ønsker å gjøre en endring. Dernest skal du sette deg mål, og dette med mål er en av de to viktigste tingene du skal gjøre. Den andre tingen jeg synes er dødsviktig, det er å legge en plan for hvordan du skal nå målene dine. Hvorfor? Jo nettopp fordi at livet er uforutsigbart og fordi du vil møte utfordringer og fallgruver hver eneste dag. Hvis du har en plan eller en strategi for hvordan du skal takle uforutsigbarhetene, så mener jeg du vil være bedre rustet i møtet med dem. Høres det litt vrient ut? Jeg skal gi deg noen eksempler blant annet fra favoritt podkastene mine. Har du lett for å falle for fristelsen som tilbys av brusautomaten eller sjokoladeautomaten på jobb? Eller er det kanskje tilfellet at du litt for ofte stikker innom kiosken på hjørnet for å kjøpe en sjokolade når du er på jobb, fordi du egentlig er litt småsulten og "bare må" få opp blodsukkeret? Ikke ta med deg kortet på jobb. Eller er det kanskje slik at du ikke har oversikt over hva (eller hvor mye) du spiser til middag, fordi det blir litt mye styr når barna skal ha litt av det og noe av det, kanskje må du krangle om grønnsakene for ente gang? Gjør klar din tallerken før du hjelper barna, så spiser du litt imellom slagene. Poenget er å identifisere disse fallgruvene eller problemene, for så å mestre dem eller rett å slett gi dem fingeren og si at dette klarer jeg! 

Jeg vet at jeg blir småsulten i løpet av natta når jeg jobber i baren, jeg vet at jeg kommer til å ty til peanøtter eller sjokolade. Kanskje til og med en brus eller en redbull. Man kan selvfølgelig spørre seg om det er så farlig, eller om det gjør noe at man småspiser litt. For meg gjør det noe, først og fremst fordi jeg har jobbet knall hardt for å endre disse "uvanene" men så blir jeg også sur på meg selv når jeg putter inn disse peanøttene, fordi jeg vet at jeg ikke burde. Samtidig vet jeg at kroppen min egentlig bare skriker etter skikkelig næring. Hvordan løser jeg dette? Jo, jeg tar med meg snacks som gir meg skikkelig energi ellers tar jeg en liten pause og spiser noe ordentlig mat. Innerst inne vet jeg jo at disse peanøttene ikke gir meg langvarig energi samtidig som de inneholder veldig mye salt. Bla bla bla, jeg prater meg jo vekk til stadighet, men som du sikkert skjønner så er poenget som jeg skrev tidligere, identifiser problemet og sett inn tiltak. Så enkelt men så vanskelig. Trener du litt på det, så skal du se at det ikke er så vanskelig likevel, du må bare la det bli en del av hverdagen din og innarbeide gode rutiner.

Det er ikke sikkert at sommeren er tiden for å kickstarte en livsstlsendring eller andre "drastiske" endringer, men vær nå iallefall litt bevisst på hva du gjør i løpet av ferien. Så fort hverdagen ikke går sin vante gang, så har man en tendens til å "skeie ut". Sommeren er kort her i Norge, så man skal for all del kose seg. Jeg tenker at det likevel vil være viktig å ikke gå i totalt feriemodus, da får man en relativt kjedelig opplevelse når hverdagen kommer tilbake (for det gjør den jo etter en liten stund). Tenk heller over hvor mange dager på rad man har godtet seg med grillmat og annet sjesk. Har du tenkt på at det forresten finnes mye sunn grillmat? Kanskje man skulle prøve noe nytt og ikke gå for pølser og potetsalat hver gang? Hadde det kanskje vært greit å bevege seg litt selv om man er på ferie? Du har kanskje fri fra hverdagen men du har ikke fri fra kroppen. Ferie er godt for sjela, helt klart, men la den også være god for kroppen. Så slipper du kanskje jobbe like hardt for sommerkroppen 2017, hvis ikke du bestemmer deg for å endre hele livsstilen din etter ferien da. Uansett så er vel budskapet rimelig klart her? Ha en fin sommer da, så skal jeg skrive noen velvalgte ord om dette med "utskeielser" ved en senere anledning. Man trenger ikke "skeie ut", man kan kose seg vet du, så lenge man vet å begrense seg. 

#sommerkroppen #feriekroppen #bedrehverdag

Var tommelen faktisk så viktig i hverdagen?

    Publisert:
  • 25.06.2016 Klokken: 16:17 Kategori: Hverdagen

Som servitør er man kanskje litt ekstra utsatt for de noe mer uvanlige arbeidsskadene. En ting er utslitte føtter og en belastet rygg, men jeg har nettopp pådratt meg "yrkesskade" nummer tre som føyer seg i rekken av de litt mer humoristiske forklaringene. Jo, for man må ikke ta seg selv så forbasket høytidelig hele tiden, la meg begynne med den siste. Nå er jeg altså satt ut av spill, havnet på benken og må la resten av laget gjøre jobben alene. Hvorfor og hvordan? Jo nå skal du høre, jeg bar en litt for tung tallerken. Det vil si en stor og tung tallerken, men dette har man jo gjort maaaange ganger før? Joda, det har jeg selvfølgelig. Det er altså ikke snakk om en vanlig belastningsskade eller senebetennelse. Rett før jeg skulle sette fra meg tallerkenen "smalt" det i fingeren, ikke veldig smertefullt men nok til at jeg forstod at noe var galt. Så forsvant følelsen i halve tommelen og den er fortsatt helt nummen. Etter en tur på legevakten i dag med røntgen og det hele, kom man frem til at det bare var en strukket sen. Det skal jo nevnes at jeg først ringte dem i dag tidlig for å høre om jeg kanskje burde holde den i ro eller om det var greit å gå på jobb. Det gjør jo ikke vondt, det er bare en finger som ikke fungerer optimalt. Legen var ikke helt med på diagnostisering via telefon og inviterte meg derfor over på en aldri så liten sjekk. Så nå sitter jeg her da, med tapet tommel og litt dårlig samvittighet for at jeg ikke kan gå på jobb takket være tommelen min (hilsen fra arbeidsnarkomanen med litt for høy arbeidsmoral).

Når ble liksom tommelen så forbasket viktig da? Jo det kan jeg fortelle deg at du oppdager den dagen den "slutter å virke". Prøv bare å kneppe dongribuksene med en hånd og fire fingre, så ser du selv. Forhåpentligvis drar den nytte av litt fri slik at den fungerer optimalt til uken. De to andre skadene da? Jo, det er brannskader begge to, som i og for seg ikke er særlig humoristisk. Det som derimot er lov å le litt av, er måten de oppstod på. Påsken i fjord eller for to år siden var det kanskje, da hadde vi lammecarre på menyen. Dette lille kjøttstykket er sinnsykt varmt for deg som ikke kjenner til det, når tallerkenen attpåtil er glovarm, ja da skjer det ting gitt. Problemet er bare at når du står midt i restauranten, så har du ikke så veldig mange valg når du står der med tre brennheite tallerkner. Når lammecarren i tillegg ligger slik på tallerkenen at den nærmest brenner seg ned i underarmen din, ja da får du jo som fortjent. Så nå sitter jeg her med et arr på størrelse med en 1-kroning midt på underarmen. Den siste var som sagt også brannskade, men fra tiden jeg jobbet på gatekjøkken. For å gjøre en lang historie kort så stod jeg litt for nærme kollegaen min som var så uheldig å "legge" frityrkorgen på armen min i det hun forsøkte å legge den tilbake i frityrkokeren. Heldigvis er ikke det arret like stort, men folk trekker likevel litt på smilebåndet når du forklarer hva som har skjedd. Men men, sånn er nå en gang livet. Vi skal bare og vi tar noen snarveier her og der som av og til får større konsekvenser enn vi hadde tenkt oss. Nå kom jeg forresten på en liten "skade" til, men den er ikke like gøy så den får heller være.


Bandasjen er nå byttet ut med tape, så får vi bare håpe at (fri)tiden leger alle sår. Tommel opp, ånei, tulla.. Chill out!

 

Skryt og stress ogsånn...

    Publisert:
  • 24.06.2016 Klokken: 10:00 Kategori: Hverdagen

Endelig! Jeg satte meg et eget lite motivasjonsmål da jeg startet livsstilsendringen på bursdagen min, selv om målet er oppnådd for en stund siden, så har jeg først nå spandert på meg belønningen. Apple Watch, I already love you! 

Nå er det fredag, det betyr at det har gått en uke, en hel uke uten blogging. En befrielse eller en forglemmelse? Når jeg skriver dette er det torsdag kveld og jeg hadde egentlig fri i dag men tok en for laget og steppet opp grunnet sykdom. For en gangs skyld var jeg ferdig "tidlig" på jobb, og jeg har egentlig skrevet et alt for langt innlegg. Jeg valgte å begynne på nytt, fordi jeg forstod at det første bare ble et resultat av frustrasjon som måtte ut. Alt var liksom vinklet i negativ lei, noe som trolig bunnet i at jeg egentlig bare er litt sliten. Jeg vet ikke, men jeg har liksom blitt litt mer opptatt av å velge å være positiv, for hvem gagner det at jeg er negativ? 

Siden man tilbringer mesteparten av tiden på jobb syntes jeg det var på sin plass med et av mesterverkene derfra.

Okei, jeg skal ikke unnskylde meg (tror jeg) men jeg skal være såpass ærlig å si at bloggen har blitt nedprioritert, eller det vil si, den har vel rett å slett bitt glemt. De to siste ukene har det vært mye jobb, jeg har liksom enten vært der eller i sengen. Døgnet har snudd seg selv helt opp ned, og dagene har bare forsvunnet inn i denne "tralten". Jeg velger det selv, og velger dermed å prioritere bort enkelte andre ting (selv om jeg egentlig ikke velger de bort, det blir bare ikke tid), ja du skjønner vel greia? So, stay positive! Legg vekt på det som betyr noe for deg, og gjør det fordi du har lyst. Selv om tralten går og det innimellom blir en liten stressfaktor, så velger jeg det heller ikke bort. Så det må jo finnes en grunn for at jeg gjør det? Nå er iallefall "feelgood" lista på, og jeg skal fortelle deg et par ting som gjør livet mitt positivt om dagen.

Nå skal jeg rett å slett skryte litt, så om du ikke tåler det - la være å lese det. Livet er faktisk ganske så bra om dagen skal jeg si deg. Du har kanskje fått med deg skrytestatusen på facebook som omhandlet bacheloroppgaven, hvis ikke så kan jeg jo alltids skryte litt mer av meg selv. Tenke seg til, B på bacheloren, ja da har man jo gjort noe riktig om ikke annet. Få dager etter resultatet ble publisert tikket det inn en ny mail fra UIA i innboksen. Kan jo si såpass at studentlivet fortsetter, for i to år kommer jeg til å kalle meg masterstudent. Wollah, flott ikke sant? Tenk, om to år er jeg sosionom med master i sosialt arbeid. Det er jo rimelig sinnsykt? Eller, egentlig er det bare litt surrealistisk. Det er faktisk lov å klappe seg selv på skulderen da, eller blir det for voldsomt for sosiale medier? Kan det bli for mye skryt og selvhevdelse knyttet til utdanning? Tja, mulig det, men jeg er såpass stolt over min egen prestasjon at jeg velger å være positiv og skryte litt av meg selv. Med antallet "likes" og kommentarer på det nevnte innlegget velger jeg faktisk å tro at det er innenfor å fremheve egne prestasjoner.  

I det innlegget jeg valgte å bli liggende før jeg begynte på dette, var jeg innom dette med skryting og slikt på sosiale medier, det i seg selv ble grunn nok til å la innlegget ligge. Det blir på en måte negativt med en gang, for vi tåler liksom ikke å lese at noen andre gjør det bedre enn oss. Selvfølgelig hender det at noen tar for hardt i, men skal vi bli grønne av misunnelse og sjalusi, bare fordi andre gjør det bra? Jeg kjenner at denne diskusjonen tar jeg gjerne, men ikke i kveld. Nå skal jeg faktisk prøve å normalisere døgnrytmen, så skal jeg samtidig prøve å huske at jeg har en blogg i en travel hverdag.  

Bli med meg ut på verandaen

    Publisert:
  • 17.06.2016 Klokken: 18:15 Kategori: Hverdagen


Hvem elsker ikke disse lange sommerkveldene? Uværet var innom med både regn og torden, da kobler man ut nettverket og finner på andre ting. Det var på tide å ta et lite tak i hagestuen. Siden vi bestemte oss for å ta ett glass vin i kveld, var det en gyllen mulighet til å "shine opp" litt her ute. Gud, jeg bare elsker slike dager. Tusle rundt å pusle med puter, duker, blomster og annen pynt. 

Kjøkkenhagen har tydeligvis satt pris på været den siste tiden, for her spires det om kapp. Sukkerertene har også smått begynt å melde sin ankomst, så nå får vi bare håpe de koser seg i pallen.

Jeg vet jeg skrev tidligere at det bare var et spørsmål om tid før hyllene på verandaen ble fulle av diverse blomster og annet stæsj, sannelig hadde jeg rett. Nå begynner det å bli skikkelig koselig her ute, så i dag har jeg faktisk tatt med meg pc'n ut i hagestuen for å blogge. Blir nok sittende her utover kvelden om jeg kjenner meg selv rett.






#interiør #uterom #veranda #hagestue #sommer #hage 

Vi leker ikke butikk, gjør vi?

    Publisert:
  • 16.06.2016 Klokken: 14:28 Kategori: Forever

annonse


Vi prøver å ha en sånn en liten greie i teamet vårt at vi skal prøve ett nytt produkt hver mnd. Siden jeg er såpass ny vil det være mye spennende å prøve fremover. Denne gangen har jeg valgt å teste Aloe Hand & Face Soap. Samtidig har jeg også valgt meg ut et par nye kosttilskudd som skal prøves fremover. Tidligere denne uken kom det pakke i posten og alle jenter elsker jo når det skjer? Sikkert noen gutter som elsker det også, men så langt jeg vet er det iallefall noe jeg synes om. Jeg skulle jo egentlig bare ha til eget bruk, det var iallefall tanken i begynnelsen. Nå har jeg kanskje endret meg litt på dette, og ser absolutt fordelen med å ha varer på lager. Det blir jo mye av det man bruker selv, men jeg har et lite ess i ermet dersom du skulle trenge noe jeg ikke har i mine hyller. Å jobbe i team har mange fordeler, der låning av varer innad i teamet er en av disse. Som du ser på bildet under begynner det nå å bygge seg opp et aldri så lite varelager her hjemme. 

Alltid moro med varelevering, som du ser har jeg nå et grunnleggende lite lager som utgangspunkt. Ønsker du å prøve, eller har du spørsmål - ta gjerne kontakt. Husk at du også kan bestille varer og få info mm. ved å klikke deg inn i nettshoppen (bildelink i sidemenyen). Jeg kan forresten fortelle deg noe annet spennende. Vi har jo vært på stand to ganger, meg og Lindy. Nå skal jeg ut på egne ben, helt alene på Øynadagen 2 juli, foreløbig gleder jeg meg bare. Mulig det kommer litt nerver når det nærmer seg, men jeg velger å tro at det kommer til å gå veldig bra. Så sett av datoen allerede nå og ta med deg familien til vakre Andabeløy for en herlig dag.

#forever #foreverliving #varelager #aloevera

Små skatter blant gamle ting

    Publisert:
  • 15.06.2016 Klokken: 13:04 Kategori: Interiør

Har jeg sagt at jeg elsker bruktbutikker, loppemarked og denslags? Vel, det gjør jeg altså. Det gjelder vel egentlig å vite hva man ser etter samt å ikke gi opp. Se på det litt som en skattejakt, så kan du være veldig heldig. Her om dagen var jeg innom Fretex i Lyngdal og fant disse herlighetene. Det aner meg at boksen kan være en sigareske eller noe, men jeg er sannelig ikke sikker. Det spiller egentlig ingen rolle hva det egentlig er, for jeg synes den er knallfin.












#gjennbruk #retro #ting #interiør #skatter

Walk in closet - reorganized

    Publisert:
  • 14.06.2016 Klokken: 13:35 Kategori: Interiør

Flott ikke sant? Jada, jeg vet, dette er alle jenters drøm. Den siste tiden har dette med klær nærmest været et "ork" siden mye er for stort. Selv om jeg har kjøpt en del nytt, blir det ikke like inspirerende når det er overfylt med gammelt "ræl". Det tok et par dager fra motivasjonen var på topp til jeg faktisk gjennomførte dette galskapsprosjektet, men sannelig er jeg glad det er gjennomført. Jeg fjernet alt, eller det vil si alt utenom kommoden og det ekstra klesstativet. Det var rett og slett ikke mer gulvplass på soverommet til det. Så vasket jeg ned alle hyller og skremte avgårde et par hybelkaniner. Du ser galskapen lengre nede. Likevel hender det at jeg tenker "jeg har ikke noe å ha på meg", jeg forstår at spesielt menn blir frustrerte over slike utsagn, fordi det er jo bare tull.

Trekassene er forøvrig fra IKEA og beiset i en grå farge, husker ikke fargekoden men gi meg beskjed om du er interessert så finner jeg det ut for deg.





For at du ikke skulle få helt sjokk, valgte jeg å legge før bildene sist i dette innlegget. Hvordan er det plass til alle disse klærne på de få kvadratmeterne inni skapet? Jeg aner faktisk ikke, men jeg er tydeligvis ganske flink på smarte oppbevaringsløsninger. Nå har jeg i tillegg satt vekk alt av typisk vinterklær som fleese og ull, dermed tvinger jeg meg selv til å ha en heftig opprydning minst to ganger i året. Det skal sies at tja, kanskje 1/4 av klærne ikke kom inn igjen i garderoben. Foreløbig ligger de i en haug, så får jeg se om jeg bare legger ut alt for salg eller om jeg gir det til veldedige formål. Når du har godt emd oppbevaring, så gjør det liksom ikke noe om klærne du aldri bruker bare ligger der. De ligger jo ikke akkurat i veien, men nå var det veldig mye som var for stort og mye som hadde fått passere "ja, det kan jo hende jeg får brukt for det" en gang for mye.






#walkin #garderobe #organisering 

Når ting absolutt ikke går etter planen

    Publisert:
  • 12.06.2016 Klokken: 20:20 Kategori: Hverdagen

Jeg hadde både planen og motivasjonen i boks, helt til venstrefoten bestemte seg for noe annet. Det ble med andre ord ingen garderoberydding i går. Foten verket altså så sinnsykt, en klemmende og faktisk ganske skremmende smerte. Joda, vi var innom tanken på blodpropp, men konkluderte med at det trolig må være "etterdønninger" etter et par lange og harde vakter på jobb. Slitne ben er ikke noe nytt, men etter nesten 2mnd fravær fra "det harde liv" på gulvet, så må man jo inn i en ny tilvenningsprosess.

Det dårlige været var jo bare forbigående, dermed føltes det like greit å la rotet ligge en stund til. Etter jobb i dag er denne motivasjonen totalt fraværende, jeg tenkte litt høyt på verandaen ifht. at jeg faktisk ikke trodde jeg gadd å gjøre det i dag heller, men som mamma sa: Må du? Jeg lo godt med meg selv da jeg svarte henne: Nei, heheh, jeg kan jo bare lukke igjen døra.. Slik ble det også! Atter en kveld i joggebukser på sofaen, men så har jeg jo faktisk vært på jobb i alt fra 7-12 timer hver dag siden onsdag. Da må det vel egentlig være greit da?

Vertfall når planene du har, ikke blir slik de var tenkt, eller når vekkerklokka bestemmer seg for å kødde til livet ditt å sørge for og ikke virke når du skal på jobb. Fuck iPhone altså! Og om du skulle tenke at jeg hadde glemt den eller slumret? Neida, jeg vet jeg slo den på og fitbiten sier jeg sov helt frem til telefonen min ringte. Jeg hater å være for sen, det er bare ikke noe jeg gjør. Hilsen ei som har forsovet seg to ganger hele livet, eller tre da..Da er det faktisk helt kurrant med en kveld på sofaen!

Etter en god pause på sofaen i går kveld måtte jeg ut å se til kjøkkenhagen, måtte faktisk smake litt også. Stay tuned: Keepin' up with the pottyplants!

#kjøkkenhage #grønnglede #grønnsaker #gjørdetselv

Inspirasjon fra tomme rom

    Publisert:
  • 11.06.2016 Klokken: 14:24 Kategori: Interiør

Skal man si at endelig kom en dag med dårlig vær? Eller blir det litt for dumt? Neida, endelig skal jeg prioritere en helomvending av garderoben. Alt skal ut, absolutt alt! Det kommer til og ta et par timer. Minst! For her er det mye klær, mye tilbehør og ja, egentlig mye av det aller meste.

Jeg finner merkelig nok masse inspirasjon i disse to bildene fra før jeg flyttet inn alle klærne, hehe! Kan ikke akkurat si jeg gleder meg, eller jo jeg gleder meg til jeg er ferdig.

#interiør #garderobe #walkincloset #organisering #vårrengjøring

Aloe Vera Gelly eller planten på tube om du vil

    Publisert:
  • 10.06.2016 Klokken: 15:34 Kategori: Forever

 ANNONSE



Aloe Vera Gelly er en sikker "musthave" om sommeren. Jeg må jo si at det er mer praktisk å ha denne i vesken enn om en skulle ta med seg potteplanten fra vinduskarmen. Den kan nærmest brukes til alt og den kan med stor fordel brukes over alt. Spesielt om sommeren har jeg flere ganger erfart relativt store og kraftige reaksjoner på stikk av ulike slag, noen ganger hovner det opp noe voldsomt andre ganger ikke. Det skal sies at jeg har medisiner til bruk ved disse akutte reaksjonene, men Gellyen brukes om ikke annet på mindre stikk med mer.  Uansett er det en kjensgjerning at stikk klør, så for å slippe unna de verste "bøyene" har jeg alltid Gellyen i nærheten for å roe ned og lindre kløen. 

Det fine med Gelly er at den også kan brukes innvortes, så eksempelvis etter at jeg hadde trukket en visdomstann sist uke, så smurte jeg såret i munnen bare sånn for sikkerhetens skyld. Som sagt er det mange bruksområder, så her kommer en liten liste bare for å nevne noen til. Listen er basert på egne opplevde erfaringer. Er du i tvil om du skal eller burde i fht. sår eller lignende, så anbefaler jeg at du kontakter din lege. Da dette er basert på egne erfaringer knyttet til bruken av produktet:

  • Stikk fra innsekt
  • Brannsår
  • Solbrent 
  • Brent av brannmanet
  • Såre gummer og tenner på vei
  • Kløe 

Det kunne nok vært tilføyd mange flere punkter, så derfor oppfordrer jeg deg til å komme med en liten kommentar hvis du nå sitter å tenker at "det burde jo stått der".

Gellyen finner du HER i min nettshop, der vil du også finner mer info og pris på produktet.



 

Ved brannsår og solbrenthet vil jeg alltid anbefale å bruke Aloe First i første omgang, for så å smøre på Gelly. First er som nevnt også fin å bruke som aftersun.

#Aloevera #foreverliving #sommer

hits