The life of Anne Beth -

Skal vi se litt smått på juleforberedelsene?

    Publisert:
  • 23.09.2016 Klokken: 14:15 Kategori: Forever

Inneholder annonse til egen nettbutikk

Noen vil nok mene at det enda er tidlig å snakke om jul og julegaver, men i morgen er det allerede bare tre måneder igjen til gavene skal åpnes. Tidligere denne uken hadde vi et teammøte, med julen som hovedtema. Da jeg var på shopping i går, kunne jeg dermed ikke holde meg lengre og kjøpte derfor med en del materialer til å "piffe" opp årets gaver. I år vil iallefall mine nærmeste få gaver fra Forever, akkurat hva gavene vil inneholde og hvordan de vil bli seende ut - får forbli en hemmelighet en stund til.

En annen grunn til å snakke om julen allerede nå, er rett og slett fordi at vi som driver med inspirasjon og markedsføring i sosiale medier, ja vi må jo være tidlig ute med det meste. Vi må iallefall være forberedt på å være tidlig ute. Jeg har smått begynt og fremover kommer det bare mer og mer. I dag har jeg derfor satt sammen et par alternativer, mest for å sette igang inspirasjonsprosessen for min egen del - men også for å gi dere et hint om hva jeg tenker. 

Det jeg ønsker å gjøre, er å tilby dere gavepakken til han eller henne som "har alt". Blant våre produkter vil du finne noe til en hver av dem du bryr deg om. Vet du ikke hvor du skal begynne? Ønsker du å gi det lille ekstra, men du vet ikke helt hvordan? Ta kontakt, så hjelper jeg deg gjerne med å finne den perfekte gaven - hvis du ønsker det, så ordner jeg også en passende innpakning. Som sagt så vil det komme mer etterhvert, her er ideene jeg har lekt meg med idag:

 

AVACADO FACE & BODY SOAP

Dette er en av mine favoritter, jeg har den i dusjen og bruker den på hele kroppen.  Den har en mild og frisk duft, god og skånsom rengjøring,  samtidig som den er mild mot huden.






 

ALOE PROPOLIS CREME

En absolutt favoritt gjennom hele året, den er mykgjørende og fuktighetsgivende for huden. Mange vil nok omtale denne som favoritt spesielt om vinteren, blant annet siden den ikke inneholder vann og derfor kan brukes som kuldekrem.   

 

ALOE PROPOLIS CREME & ALOE VERA GELLY

Det fine med våre produkter er at flere av dem kan kombineres og "kryssbrukes". Gelly er praktisk talt "planten på tube", jeg har skrevet et eget innlegg om denne HER. Gelly og propolis kan eksempelvis brukes sammen som "fotmaske" eller i kombinasjon for å forsterke effektene av hverandre. Begge kremene er gode hver for seg samtidig som de med stor fordel da kan blandes og brukes sammen.




ALOE LIPS

Skal du kanskje ha med en kalendergave til jobben? Ja da må jo dette være et kjempegreit bidrag. Lips inneholder heller ikke vann, og passer derfor veldig godt som beskyttelsesmiddel mot tørre lepper i vinterkulden. Hos meg er dette en absolutt favoritt og ikke minst har det blitt - en forbruksvare. Den inneholder blant annet aloe vera og jojoba, og omtales gjerne som et førstehjelpsskrin i seg selv - siden det ofte er dette produktet du har med deg "over alt".


 

FOREVER BRIGHT & ALOE LIPS 

Her får du en pakke som har fokus på munnen. Tannkremen er bare helt fantastisk, og visste du at den også kan brukes til sølvpuss? Tannkremen polerer tennene dine skånsomt, den er blant annet tilsatt propolis og sammen med aloe vera er dette et godt alternativ til både tenner og tannkjøtt. Siden den ikke inneholder fluor, kan den med stor fordel brukes av både store og små. 



 

Mulig jeg gjentar meg selv nå, men ikke nøl med å kontakte meg for sammensetning av julegavene. Skal du i et selskap før jul, ja så ordner jeg selvfølgelig en gave til det også. Jeg har også tenkt på muligheten for å ta med produkter hjem til deg, slik at du selv kan velge ut dine favoritter. En annen mulighet er at jeg har "åpent hus" slik at du kan komme hit å shoppe med deg det du måtte trenge. Som sagt er vi helt i startfasen på julegavene, men nå har vi iallefall begynt å tenke på dem. Husk at både kontaktinfo og direktelink til nettshoppen ligger under bildet mitt øverst i høyre hjørne.

#jul #foreverliving #foreverjul #diy

Smoothie om høsten? Oh yes!

    Publisert:
  • 21.09.2016 Klokken: 12:28 Kategori: Forever

Inneholder reklame fra egen nettbutikk




Høsten er et faktum, solen trekker seg smått tilbake og temperaturen synker gradvis - enten vi vil eller ei. Det frister aller mest å sitte inne om kveldene, vi trekkes mot sofakroken, varme strikkeplagg og store kopper med varmt innhold. Hvordan i allverden skal vi opprettholde energien og overskuddet vi hadde i sommer? Hvordan er det i det hele tatt mulig nå som alt blir grått og trist, mens vår eneste motivasjon finnes under #høst og #motivasjon på sosiale medier? Blir vi sprekere eller lykkeligere av å lage høstcollager og poste motivasjonssitatater på instagram?

Neida, vi gjør jo ikke det. Vi må finne gnisten vi hadde i sommer, vi må tviholde på hverdagsrutinene og tja, så må vi bare kjøre på. Vi må ut å nyte høsten, ta på de gode og varme strikkeklærne våre - vi må nyte denne årstiden dere. 

Hver morgen (eller iallefall nesten hver morgen) består min frokost av det enkleste i verden, nemlig en smoothie. Dette er en av hverdagsrutinene jeg tviholder på, sommer som vinter. Når jeg skal avgårde tidlig om morgenen, tar det et par minutter - så er frokosten klar. Både kropp og sinn lever lenge på denne boosten. Ja, og apropos "boost", nå er det på tide å fylle opp C-Vitamin lageret, eller? Vi vil jo helst unngå sår hals og høstforkjølelsen. I dag drikker jeg en blå høstsmoothie, kjempe enkelt:

  • Blåbær, som inneholder antioksidanter og vitamin c
  • Solbær, som inneholder vitamin c
  • Bjørnebær, ja disse lå jo i fryseboksen og passet til smak og fargesamensetningen (hehe)
  • Usøtet kokkosmelk
  • Proteinpulver med vaniljesmak, som inneholder mange gode vitaminer og tilskudd som er bra for deg. 

 

Min smoothiefrokost består vanligvis av tre hovedingredienser: Frukt/ bær, vann/ usøtet kokkos eller mandelmelk og proteinpulveret fra forever living. Diskusjonen om proteinpulver, den får vi ta en annen dag - men uansett så inneholder det ikke bare masse proteiner, men også mange andre vitaminer og næringsstoffer. Det gir fylde til smoothien og det holder meg mett lenge. Mer info om pulveret finner du HER


#Smoothie #høstmat #vitaminboost #vitaminer #foreverliving #bedrehverdag
 

Hygge og matprat

Det er søndag formiddag og vi er godt i gang med dag to i spectrum. I dag snakkes det blant annet om sosiale medier og PR, da må man jo følge litt ekstra med. Derfor starter jeg dagen med et aldri så lite bildedryss fra diverse restaurantbesøk og matopplevelser denne helgen.

#restaurant #mat #bramat #oslomat

Hotellferie i hovedstaden

    Publisert:
  • 27.08.2016 Klokken: 15:35 Kategori: Opplevelser

Roadtrip, kaffi, gode samtaler, humor, mat, hotell og shopping. Alle nevnte stikkord beskriver gårsdagen jevnt over, detaljene finner dere på snapchat: annebetharntzen. Dagen i dag tilbringes i spectrum med masse inspirasjon og fantastisk flotte mennesker. Hvilket opplegg sier jeg bare, tenk så heldige vi er - som kan kalle dette jobb!

Her skal du få se hotellrommet, det ble svart hvitt bilder av en enkel grunn - det er nemlig mye gult i interiøret. Dere som kjenner meg vet at jeg ikke er særlig begeistret over denne fargen, og dessuten ble jo bildene mye finere nettopp i svart hvitt.

#foreverliving #oslo #hotellferie #interiør #hotellinteriør #scandic

Med mål og planlegging som strategi

    Publisert:
  • 11.08.2016 Klokken: 20:18 Kategori: Hverdagen

Jeg har sett meg nødt til å innse at jeg har blitt ett av disse menneskene jeg aldri forstod meg på tidligere. Ei som snakker om treningsglede, overskuddet det skaper og motivasjonen som kan kjøpes gjennom nye treningsklær. En aldri så liten over-blid "smørblomst" med treningsdagbok og en neve mandler som snacks. Neida, så galt er det da ikke riktig enda, eller? Om så var, er det så ille? Gjør det deg noe?

Jeg har seriøst aldri forstått behovet for en treningsdagbok, men selv har jeg vært innehaver av personligalmanakk sin største bok. Man måtte jo få plass til alt i den? Neida, man gjør jo ikke det. Den fylles jo med alt det andre man skal huske eller bedrive fremover. Nå har jeg altså blitt en av dem med treningsdagbok dog ikke i samme størrelse som almanakken. Dette er faktisk den minste størrelsen, så får vi se om det kan fungere etter planen og om den er stor nok.

I disse dager legges det smått planer for høsten og hvordan hverdagene skal tilpasses studier, jobb og trening. De to førstnevnte har i årevis vært del av hverdagen men som du vet, så er dette med trening og en aktiv hverdag - en relativt ny faktor som nå skal tillegges en ellers fullstappet timeplan. I mitt hode er det dermed bare en ting som gjelder for å få dette til å fungere, nemlig planlegging. Det blir nok ikke like mye tid til aktivitet, men behovet vil jo bare øke parallellt (hvis ikke høyere) med den ganske så stillesittende studenttilværelsen.

Jeg har satt meg et mål om å ha en altiv hverdag også nå som ferien er over - et mål jeg også ønsker å oppnå. Siden trening og slikt har vært blandt mine svakere sider, har jeg lest meg litt opp og tilegnet meg masse ny og inspirerende kunnskap som jeg tror vil komme godt med nå fremover. Verken sykkel- eller løpesesongen er over på en stund, men nå planlegger jeg iallefall å supplere kondisjonstreningen med mer styrketrening. Det blir spennende å se hvordan kroppen reagerer nå som det blir mer variasjon og bredde i aktivitetene. Du skal selvfølgelig få bli med på lasset om du vil, med de inspirasjonskildene og tipsene jeg kommer opp med på veien.

#aktivhverdag #trening #planlegging #personligalmanakk #treningsdgbok

Impulsiviteten trumfet det planlagte

    Publisert:
  • 09.08.2016 Klokken: 09:27 Kategori: Hverdagen

Du vet når du egentlig har planlagt noe, men så går det ikke helt etter planen? Jeg vil tro at dette i de fleste tilfeller blir litt mer negativt enn positivt, men hva med de gangene det spontane trumfer planen? I går var faktisk planen å slappe av etter jobb, planlegge samt skrive et par blogginlegg - og forhåpentligvis skape litt inspirasjon både for meg selv og for deg som leser. Slik gikk det altså ikke!

Det fine med denne avbrutte planen, var at jeg var hjemme i omtrent 10 minutter før jeg kjente behovet for frisk luft da vi hadde tilbrakt hele dagen på jobb innendørs. Til tross for et realt uvær, hadde jeg opphold nesten hele tiden på min timeslange gåtur. Vel hjemme lagde jeg en smoothie, tok en god dusj og dro på butikken. Det hele resulterte i kjempe god samvittighet (og følelse generellt) da jeg la meg på sengekanten for å se på tv - et par timer før leggetid.

Det fine med slike turer, er at man får et lite pusterom. Man får tid til å "resette" tankene samtidig som ny inspirasjon og slikt kommer snikende. Så da får det heller være at jeg ikke fikk forberedt disse blogginleggene, eller? Det blir egentlig litt feil å si nettopp dette, for på denne turen fikk jeg faktisk mange nye ideer og ny inspirasjon. Når kroppen får beveget seg og hjernen får frisk luft, ja da skjer det nærmest underverker. Om dette er den nye måten for meg "å slappe av" vet jeg ikke, men jeg vet at det gjør godt samtidig som "batteriene lades".

#aktivhverdag #bedrehverdag #helse #trening

Smaksopplevelse på Kongshamn

Når to servitører har en fridag til rådighet velger de ofte å bruke dagen til å slappe av, sove og spise god mat. Sagt med litt andre ord, vi trengte en real restitusjonsdag. Hvorfor ikke bruke denne dagen til smaksopplevelser og inspirasjon, på "motsatt side" i restauranten. Valget var relativt enkelt, da Marie ikke hadde vært på Kongshamn tidligere. Vi endte opp med ukens 4 retters, som vi for smakens skyld valgte å modifisere en liten smule. Vi valgte inn fiskesuppen som andre rett, samtidig som vi valgte bort kotelett av villsau. Vi har begge smakt villsau tidligere og konkluderte ganske raskt at dette ikke helt var noe for våre ganer (siden vi nå er i det fine mathjørnet). Vi kunne faktisk ikke la fiskesuppen slippe unna, men vi angrer heller ikke et sekund på sammensetningen av menyen. Når det eneste vi hadde å utsette på maten, var at det kanskje var i meste laget med krem på desserten, ja da snakker vi om bagateller (og to stappmette servitører). En lignende smaksopplevelse av lokale og kortreiste matvarer skal man lete lenge etter.

Det hele toppes nok også av det faktum at det ikke er en fullstappet, stor og moderne restaurant - snarere det motsatte. Som det har vært omtalt tidligere, dette er et Hidra besøk verd alene. Innerst inne, i enden av en trang og lite kjørevennlig grusvei, med havet som nærmeste nabo - der smaker fiskerettene så godt, at ingen tidligere preferanser kan måles oppimot dem. 

Som sjåfør måtte jeg pent nøye meg med alkoholfrie alternativ til maten, men det gjør da ingen verdens ting. Spesielt ikke når det fristes med eplemost og rabarbrasaft, som begge smakte helt fantastisk.  Matopplevelser handler vel så mye om omgivelser og lukt, som smaken i seg selv. Dere fortjener all den skryt dere kan få, så tusen takk til Hege og gjengen på kjøkkenet for en fantastisk matopplevelse. 

Nå skal det tilføyes at oppførsel på restaurant blir mye diskutert oss servitører imellom. Med både frustrasjon og latter som samtalenes hovedtema, gjør dere dagene på jobb litt mer spennende og innholdsrike. Jeg vet jo selvfølgelig at man bør la telefonen ligge, men siden jeg planla dette innlegget syntes det helt nødvendig å knipse et par bilder av hver rett, før telefonen selvfølgelig ble lagt til siden. Håper dette frister til besøk - du vil ikke angre. 










#smaksopplevelse #mat #kongshamn #Hidra #restaurant 

Når du bare får litt avstand

    Publisert:
  • 31.07.2016 Klokken: 15:42 Kategori: Hverdagen

Ofte må man få ting litt på avstand før man evner å se hva som er, og hva som har vært. Det er kanskje lettere å se egne endringer når man kommer så langt at man kan se seg selv litt utenfra. På denne måten har jeg opplevd både en og to "aha" opplevelser, samt møtt meg selv litt "i døra". Jeg har tidligere skrevet en del om dette med å endre holdninger og grunnleggende verdier, men det er først når man får denne avstanden at man virkelig ser de store forandringene. Du kan si det slik, at når andre poengterer ting du selv har hatt en misstanke om, ja det er vel da man snakker om reell måloppnåelse. 


Jeg er stor fan av Dag Otto Lauritzen, og vil anbefale dere som sliter med motivasjonen å lese noen av hans bøker. Det kommer nok et eget innlegg om dette etterhvert.

La meg komme med et eksempel som beskriver dette til det fulle. Det er bare snakk om få minutter, men poenget kunne likevel ikke blitt mer tydelig. Det var ikke mer avansert enn at jeg kom opp på trappen hos pappa, hvor hele gjengen sitter ute å nyter solen en formiddag for en ukes tid siden. Følgende samtale oppstår:

Stesøsteren min sier jøsses, du blir jo bare slankere og slankere for hver gang jeg ser deg. Jeg formulerer noen ord om mindre klær, varme sommerdager, mat og trening. Jeg skal ærlig innrømme at det å si "takk" i slike situasjoner er blant mine svakere sider, jeg synes liksom det er litt rart å takke, samtidig som det er en fin gest å utføre. Det er jo helt klart noe å takke for, fordi resultatet av hardt arbeid synliggjøres og anerkjennes. Jeg velt alt dette, men det blir likevel litt rart å takke når noen sier at du har blitt tynn. Uansett, samtalen fortsetter med et innskudd fra stemoren min, som sier noe ala husker du, det er ikke så mange år siden at dersom det ble snakk om det du sier nå, så var det strofer som "skjønner faen ikke at de gidder"  eller "hva faen er vitsen med å trene"? Hvorpå mitt impulsive svar ble ja, men det går jo an å endre seg.

Nå skal det sies at min stesøster alltid har vært opptatt av trening, helse og etterhvert ernæring, noe som blir mer og mer tydelig og fremhevet med årene. Hun tar bachelor i "gulrotstudiet" som pappa så fint kaller det, eller folkehelse som det gjerne kalles på universitetet. Det må videre tilføyes at ingen av dem vet at denne samtalen skulle ende opp her, men nå er den altså ute i offentligheten. Slik kan det gå når man har en hobbyblogger i familien. Uten at jeg skal gå videre inn på familiære detaljer, tror jeg faktisk de har det litt moro på min bekostning når det kommer til denne endringsprosessen. Det er jo ikke til å stikke under noen stol i verden, at jeg som person, med mine holdninger og personlighet tar litt plass i omgivelsene. Jeg vet nok å påpeke det som måtte tenkes og menes om diverse greier, og det er nesten så jeg kan høre nevnte familie fremheve begrepet "litt", for så å legge ganske mye mer i det enn bare "litt". Sånn er det, og sånn vil det trolig alltid være. På samme måte som man bare kunne gi opp å snakke om å begrense potet og saus inntaket der i huset, eller hva sier du pappa? Vi var veldig enige om sausmengden tidligere, nå synes du det er moro å gi meg en agurkbit, før du deler den i to og sier at "du kan jo spare den andre halvparten til i morgen, om det blir for mye". Nå må jeg nesten bare le litt, for det som ikke skulle bli detaljert, ble vel nettopp det. Slik er det nok i alle familier, selv om jeg med stor selvsikkerhet kan si at det hadde blitt sendt i beste sennetid på tv dersom vi skulle endt opp med "Keepin up with the Arntzen and Bjellands" en gang i fremtiden. Vi har alle våre sære trekk, noen mer enn andre - heldigvis sier jeg bare. Det er jo det sære som gjør oss til unike og fantastiske mennesker, med alle de feil, mangler og muligheter det måtte medføre.

Det som i hovedsak skulle handle om å se seg selv litt utenfra endte plutselig opp med å blottlegge en liten del av familiens tilstedeværelse. Det er jo fint det også, er det ikke? Kan vi ikke bare la det bli en naturlig del av hovedpoenget da?  Egentlig så passer det ganske så greit inn, spør du meg. Det er jo en kjensgjerning at man trenger mennesker rundt seg for å komme opp og frem. Hadde det ikke vært for denne samtalen på trappen, så hadde ikke dette innlegget blitt slik det ble. Jeg hadde heller ikke kommet like langt i denne tankerekken, om det ikke var for innspill som dette. Sammen er vi sterke, og vi trenger medspillere for å mestre livets utfordringer. Jeg tror helt ærlig at jeg ikke ville kommet hit jeg er i dag, hvis ikke det var for kommentarer og innspill fra menneskene jeg har rundt meg. Jeg er fortsatt meg selv fullt og helt, men jeg har endret en del av holdningene mine samtidig som jeg har endret livsstilen min. Det er et faktum som kan være vanskelig å ta innover seg, men en ting er helt sikkert - det er bare sånn det er. Det er helt innenfor å endre seg, iallefall når det er til det bedre.

#livsstil #endring #livsstilisendring #holdninger

Hvor "kort" er innafor?

    Publisert:
  • 16.07.2016 Klokken: 13:08 Kategori: Hverdagen

Jeg har aldri vært hun som liker korte kortbukser. Når jeg sier korte, mener jeg sånn synlige rumpeballer korte. Man kunne jo like gjerne gått ut i underbuksene da, eller? Det samme gjelder disse korte treningstightsene, eller det blir vell mer beskrivende å kalle dem treningshotpants. Men plutselig befinner jeg meg altså i et par benevnte korte treningstights, en slik som bare er få cm lengre en boksershortsen fra kari traa som jeg har under. Poenget er ikke å gå i detalj på undertøyet, men det var på en måte for å sette poenget på spissen. Hva i alle dager er det som skjer? Jeg liker plutselig å løpe, og jeg gjør de det i noe som på avstand ser ut som underbukser. Jeg må nesten le litt av meg selv og de bastante holdningene jeg er i ferd med å endre. Jeg tok meg selv i å tenke disse tankene når jeg tok meg en tur nå i formiddag, og ja, jeg smilte ganske så bredt der jeg gikk. 

Er det egentlig så farlig da? Det er jo ikke som om jeg hadde gått i disse kortbuksene på restaurant, verken på jobb eller privat. Det kunne aldri falt meg inn faktisk, så disse holdningene sitter fortsatt litt igjen kjenner jeg. Mediene diskuterer jo relativt ofte om dette med hotpants er "hot or not", men til trening derimot, så synes iallefall jeg det er helt innenfor. Det er over 20 grader nå om dagen, så alt annet er ikke et alternativ en gang. Man kunne jo undre seg over hvorfor jeg skriver om dette, og innimellom lurer jeg på det samme selv. Det er likevel noe tilfredsstillende ved å se seg selv og sin egen endringsprosess litt utenfra, tror jeg. Kanskje har det også noe å gjøre med selvtillit og slike ting, for en ting er at lårene mine er blitt et par cm mindre i omkrets. En annen ting er at jeg har fått en enda større boost på det med å gi faen i hva alle andre måtte tenke eller mene. Hvis du som kjører forbi meg langs veien tenker at denne kortbuksen var i korteste laget, ja så får du bare tenke det da. Jeg vet at jeg har skrevet det før, men jeg kan altså ikke få poengtert det nok. Vær litt mindre opptatt av hva alle andre gjør, ikke heng deg opp i bagateller og bruk heller energien din på noe fornuftig - heller enn å tenke negativt ovenfor andre. 



#bedrehverdag #trening #hotpants #ferietrening

Prydgress og andre hageplanter

    Publisert:
  • 15.07.2016 Klokken: 09:00 Kategori: Hverdagen

I går brukte jeg fridagen min på noe av det jeg liker aller best, nemlig hagearbeid og slikt. Siden noen av plantene ikke overlevde fra i fjord og heller ikke kom seg etter en stund i varmen, var valget ganske enkelt. Hageland har et fantastisk utvalg av planter, så det tok ikke lange tiden før vognen var full. Resten av innlegget blir dermed et aldri så lite bildedryss fra uteområde her hjemme.









#hageland #planter #blomster #hage #potteplanter

Wraps med hagesalat

Speltlomper med hagesalat, kyllingpålegg og pakrika. Ser lekkert ut og smaker fantastisk. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var spent på om salaten smakte noe særlig, men den var helt perfekt. Nå blir det mye salat fremover, for jeg har jo en stor boks med ferske blader i kjøleskapet. Det er jo også en fordel at man kan være helt trygg på maten når den kommer fra hagen, men jeg er nok ikke den største ildsjelen når det kommer til økologisk mat og sånn. Det er ikke hovedgrunnen til at jeg gror mine egne grønnsaker, jeg gjør det hovedsakelig fordi det er gøy, eller avslappende er vel kanskje et mer beskrivende ord. Hagearbeid er bare en av mine hobbyer som gir meg ro i sjela, samtidig som det jo er spennende å se om man får det til da. 

Videre er jo både foto og sosiale medier blant interessene, så derfor bruker jeg litt tid mellom matlaging og inntak. Det gir jo resultater, så får man bare leve med at man innimellom må spise lunken mat (når det er tilfellet).






#wraps #kjøkkenhage #økologisk #kortreist #spissmart #sunnmat #bedrehverdag #mat #lunsj

100% kortreist og økologisk

    Publisert:
  • 10.07.2016 Klokken: 10:18 Kategori: Hverdagen

Oh my.. Skjekk den størrelsen! Nå holdt reddikkene på å ta over hele pallekarmen, så da var det på tide å få dem i hus. Salatplantene hadde forsåvidt også et behov for mer plass, så der måtte det gjøres et par tiltak. Nå er det bedre plass i karmen mens det er noe mindre plass i kjøleskapet.

Sukkerertene vokser og koser seg i den nye blomsterkassen, de smakte kjempe godt.

Det er visst trivelig å være plante i Myrvegen, for også tomatplantene vokser seg ut av hus. Måtte fjerne enda en hylle nå samt finne nye støttepinner til dem. Mamma måtte innrømne at jeg sannelig hadde grønne fingre, og sant skal sies så er alt grodd på luft og kjærlighet. Haha, neida, joda... Mynten bevitner vel også at det blir heller lite mohito her i huset, men skulle det bli aktuelt har vi iallefall proviant nok.

Det slutter liksom ikke der, vi har nemlig en solbærbusk i hagen. Etter en liten stund var boksen full, så her må man nok minst ha en runde til. Tror jeg skal fryse dem å bruke dem i smoothie eller noe fremover.

#hage #selvforsynt #kjøkkenhage #grønnsaker #bær #kortreist #økologisk

En helt grunnleggende endring

    Publisert:
  • 07.07.2016 Klokken: 20:26 Kategori: Hverdagen

Det er egentlig noe veldig spesielt ved det å oppdage at man har endret de mest grunnlegge holdningene man har. Noen vil kanskje mene at det handler om noe mer overfladisk, men for meg er det faktisk snakk om en total forandring av grunnverdiene. Se på dette facebook minnet for eksempel:

En av mine nærmeste sa til meg i etterkant av statusoppdateringen "Det der, det var så typisk deg", og jeg må faktisk si meg helt enig men se nå hva som har skjedd de siste månedene. Det å frivillig ta seg en løpetur har vært et ikke-tema for meg så lenge jeg kan huske. Jeg hatet det, rett og slett. Hvem hadde trodd at dette hatet i det heletatt var mulig å mykne? Iallefall ikke jeg.

Noe har hendt, for som jeg har skrevet tidligere, så har jeg til tross for forutsetningene - begynt å like denne løpingen. Nå tar jeg min faste runde - helt frivillig, opptil flere ganger i uken. Den følelsen når du er ferdig, den er...ubeskrivelig. Nå som treningsgleden har blitt oppdaget er det nesten bare en ting som stopper meg, nemlig været. Joda, jeg har regntøy og vet at "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" - men det er da ikke det samme å løpe i et klamt regntøysett? Mobilen må pakkes inn, applewatchen må passes ekstra godt på and so on. Dette blir stress i stedenfor glede, sånn ser iallefal jeg det. Så nå håper jeg på bedre vær slik at man kan komme seg ut på tur. Dessuten er det ekstra kjedelig at man har ukens fridag når været er slik som det er.

Det som er så fint med været, er at det alltids gir oss noe å snakke om - om ikke annet. Tidligere i dag kom plutselig treningsånden over meg, så da gjalt det å være løsningsorientert å gripe sjansen mens den var der. Det ble altså en aldri så liten styrkeøkt inne, blant annet med rockeringen. Magemusklaturen vil trolig hate meg litt i morgen men det får så være, endelig fikk man tørket støvet av denne herligheten som har blitt nedprioritert i det siste, til fordel for løpingen.

Vær løsningsorientert, tenk kreativt, la deg inspirere og behold treningsgleden!

#trening #treningsglede #styrketrening #kjernemuskulatur #holdningsendring #bedrehverdag

En helt grunnleggende endring

    Publisert:
  • 07.07.2016 Klokken: 20:26 Kategori: Hverdagen

Det er egentlig noe veldig spesielt ved det å oppdage at man har endret de mest grunnlegge holdningene man har. Noen vil kanskje mene at det handler om noe mer overfladisk, men for meg er det faktisk snakk om en total forandring av grunnverdiene. Se på dette facebook minnet for eksempel:

En av mine nermeste sa til meg i etterkant av statusoppdateringen "Det der, det var så typisk deg", og jeg må faktisk si meg helt enig men se nå hva som har skjedd de siste månedene. Det å frivillig ta seg en løpetur har vært et ikke-tema for meg så lenge jeg kan huske. Jeg hatet det, rett og slett. Hvem hadde trodd at dette hatet i det heletatt var mulig å mykne? Iallefall ikke jeg.

Noe har hendt, for som jeg har skrevet tidligere, så har jeg til tross for forutsetningene - begynt å like denne løpingen. Nå tar jeg min faste runde - helt frivillig, opptil flere ganger i uken. Den følelsen når du er ferdig, den er...ubeskrivelig. Nå som treningsgleden har blitt oppdaget er det nesten bare en ting som stopper meg, nemlig været. Joda, jeg har regntøy og vet at "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" - men det er da ikke det samme å løpe i et klamt regntøysett? Mobilen må pakkes inn, applewatchen må passes ekstra godt på and so on. Dette blir stress i stedenfor glede, sånn ser iallefal jeg det. Så nå håper jeg på bedre vær slik at man kan komme seg ut på tur. Dessuten er det ekstra kjedelig at man har ukens fridag når været er slik som det er.

Det som er så fint med været, er at det alltids gir oss noe å snakke om - om ikke annet. Tidligere i dag kom plutselig treningsånden over meg, da gjalt det å være løsningsorientert å gripe sjansen mens den var der. Det ble altså en aldri så liten styrkeøkt inne, blant annet med rockeringen. Magemusklaturen vil trolig hate meg litt i morgen men det får så være, endelig fikk man tørket støvet av denne herligheten som har blitt nedprioritert i det siste, til fordel for løpingen.

Vær løsningsorientert, tenk kreativt, la deg inspirere og behold treningsgleden!

#trening #treningsglede #styrketrening #kjernemuskulatur #holdningsendring #bedrehverdag

En helt grunnleggende endring

    Publisert:
  • 07.07.2016 Klokken: 20:24 Kategori: Hverdagen

Det er egentlig noe veldig spesielt ved det å oppdage at man har endret de mest grunnlegge holdningene man har. Noen vil kanskje mene at det handler om noe mer overfladisk, men for meg er det faktisk snakk om en total forandring av grunnverdiene. Se på dette facebook minnet for eksempel:

En av mine nermeste sa til meg i etterkant av statusoppdateringen "Det der, det var så typisk deg", og jeg må faktisk si meg helt enig men se nå hva som har skjedd de siste månedene. Det å frivillig ta seg en løpetur har vært et ikke-tema for meg så lenge jeg kan huske. Jeg hatet det, rett og slett. Hvem hadde trodd at dette hatet i det heletatt var mulig å mykne? Iallefall ikke jeg.

Noe har hendt, for som jeg har skrevet tidligere, så har jeg til tross for forutsetningene - begynt å like denne løpingen. Nå tar jeg min faste runde - helt frivillig, opptil flere ganger i uken. Den følelsen når du er ferdig, den er...ubeskrivelig. Nå som treningsgleden har blitt oppdaget er det nesten bare en ting som stopper meg, nemlig været. Joda, jeg har regntøy og vet at "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" - men det er da ikke det samme å løpe i et klamt regntøysett? Mobilen må pakkes inn, applewatchen må passes ekstra godt på and so on. Dette blir stress i stedenfor glede, sånn ser iallefal jeg det. Så nå håper jeg på bedre vær slik at man kan komme seg ut på tur. Dessuten er det ekstra kjedelig at man har ukens fridag når været er slik som det er.

Det som er så fint med været, er at det alltids gir oss noe å snakke om - om ikke annet. Tidligere i dag kom plutselig treningsånden over meg, da gjalt det å være løsningsorientert å gripe sjansen mens den var der. Det ble altså en aldri så liten styrkeøkt inne, blant annet med rockeringen. Magemusklaturen vil trolig hate meg litt i morgen men det får så være, endelig fikk man tørket støvet av denne herligheten som har blitt nedprioritert i det siste, til fordel for løpingen.

Vær løsningsorientert, tenk kreativt, la deg inspirere og behold treningsgleden!

#trening #treningsglede #styrketrening #kjernemuskulatur #holdningsendring #bedrehverdag

Øynadagen 2016

    Publisert:
  • 02.07.2016 Klokken: 22:07 Kategori: Forever

Først og fremst vil jeg si tusen takk til tante Wenche som inviterte meg ut til arrangementet. Dere i komiteen har gjort en fantastisk jobb, en skikkelig fin dag for store og små - sånn bortsett fra været da (men det kan jo ingen gjøre noe med). 


En regnvåt dag blant familie og masse flotte mennesker på Andabeløy. I kveld kjører jeg rett og slett bildedryss, for nå ligger jeg som et slakt på sofaen etter å ha kost meg med takeawaypizza, i joggissen! Det ble vel lite søvn i natt, så da ble det satt av litt tid til "metime" og oppladning. Det er godt å vite at dette hører til sjeldenhetene,  for da gjør det liksom ikke så mye om man spiste et pizzastykke for mye (eller to). Siden været ikke viste seg fra sin beste side, og siden jeg var uvanlig sen med å dele bildene med dere - så tenker jeg at "Øynadagtilbudene" blir stående ut helgen, så er det bare å ta kontakt.













Fantastiske valgmuligheter på grilltallerkenen, skikkelig god smak på laksen. Deilig å kunne velge noe annet enn kotelett og hamburger, samtidig som jeg ble stående og vurdere de litt for mange alternativene jeg fikk da jeg "bare skulle ha noe mat". Vi mennesker tåler ikke for mange valgmuligheter, det gjør iallefall ikke jeg, haha!



Se på dette uværet, heldigvis hadde vi telt over hodet men det ble likevel en relativt våt opplevelse. Selv om regnet høljet ned satte det ingen demper på stemningen.

Mormors "vinhøner", heldigvis var de ferdig tovet - så de slapp unna med skrekken.

MinniSelfi - whoop whoop!

Josefine og jentene danser til "Girls" av Markus og Martinus. De var kjempe flinke, så dette var moro å se på.

Kuleste kidsa i gata

 

#øynadagen2016 #familiedag #sommerpåsørlandet #foreverliving 

Liten bil er da ingen hindring?

    Publisert:
  • 01.07.2016 Klokken: 20:04 Kategori: Forever

Som du ser så er iallefall bilen klar til i morgen. Her snakker vi presisjon og planlegging, mulig det var litt flaks også inni bildet, men pytt pytt. Det er altså tre slike plastkasser pluss subkassen. Liten bil er da ingen hindring så lenge du er godt kjent med "mulighetene" den har å by på. Du skulle sett Corsaen da jeg skulle hjem fra folkehøgskulen, da snakker vi stappfull bil! Men, nå er iallefall alt klart og prøvekurven er selvfølgelig klar. Til dere som kommer til Øyna i morgen vil også få et par andre overraskelser, så det er bare å glede seg. Hva gjelder været vet jeg ikke, men jeg elsker den nye regnjakken min, så for meg spiller det faktisk ingen rolle. Jeg blir faktisk å finne ved siden av mormor, så dette blir helt topp.


Jeg har allerede fylt i mer varer, men nå skal jeg til Flekkefjord å høre på pappa, mor og resten av koret. Såe, derfor gidder jeg faktisk ikke ta et nytt bilde. Dere får se i morgen, så snakkes vi.


#foreverliving #øynadagen2016 #organisering #aloevera

Gi litt faen: Ikke gi deg - du kan hvis du vil!

    Publisert:
  • 29.06.2016 Klokken: 19:52 Kategori: Hverdagen

I dag tenkte jeg å slå et slag for oss som kanskje ikke hadde de beste forutsetningene, sånn i utgangspunktet. Har du noen gang følt at det er "noe" som hindrer deg i å gjøre noe? Føler du innerst inne at livet har gitt deg et dårlig utgangspunkt? Det er ikke noe som er verre, eller forsåvidt mer kjedelig enn når det er nettopp slik. Heldigvis er vi mennesker, vi er utstyrt med den fantastiske evnen til å kunne gjøre noe med det, eller iallefall gjøre det beste ut av det. Atter en gang føler jeg for å presisere at dette verken handler om sympati eller behov for å syte. Kanskje gir det deg litt motivasjon eller inspirasjon til å gjøre noe, men greia er den at jeg iallefall føler for å formidle et poeng her.

Dette blir trolig det mest personlige jeg har formidlet hittil, iallefall vil noen velge å se det slik. Det er ikke noe jeg skjuler, men det er heller ikke det første jeg sier når jeg presenterer meg. Likevel er det noe som er en del av meg, og ja, jeg vil jo på en måte si at det er noe som både definerer meg og som gir meg min identitet. Mange vet det, andre får nærmest et lite illebefinnende sjokk når jeg forteller det - fordi de aldri hadde trodd det. De nærmeste tenker ikke over det, andre stiller de mest underlige spørsmål mens noen, ja de latterliggjør det. Iallefall gjorde de det. Derfor skal jeg nå slå dette slaget. Kanskje få "sånne som oss" opp og frem i lyset, kanskje fjerne tabu emnet og dette velkjente "stempelet".  Jeg ser allerede at dette kan bli et langt innlegg, så du får bare stålsette deg.

Jeg er bare en av mange, vår familie er en av familiene som endelig fikk et svar den dagen jeg fikk diagnosen ADHD. Det er vell ca 12 år siden de begynte utredningen, som i seg selv var en kamp for tilværelsen. Nå skal jeg ikke dvele med dette, men litt av poenget har jeg allerede skrevet. Vi så det som et "svar" eller en forklaring om du vil. Verken jeg eller familien min følte vi ble stemplet som noe unormalt, vi følte vi fikk en forklaring på hvorfor ting var nettopp slik de var. Endelig kunne vi forstå hvorfor, og en evig kamp mot "høyere makter" var endelig overvunnet. Jeg er evig takknemlig for at mamma og pappa aldri gav opp, selv om både leger og andre spesialister mente de kun var hysteriske foreldre. Dette er et kapittel for seg selv, så mulig jeg tar det en annen gang, for nå skal vi konsentrere oss om det som har skjedd de siste årene.

Når jeg gikk på barneskolen var hver dag en kamp, spesielt når det kom til skolearbeid og slikt. Jeg fikk det til, hvis det var noe jeg likte, ellers var det en kamp. Eller, det blir vel mer riktig å si at det nærmest var helvete på jord. Unnskyld språkbruken altså, men av og til krever situasjonene et skarpt språkbruk. Årene gikk og jeg kjempet meg gjennom det å sitte stille samt å konsentrere meg. Kombinert med høy grad av impulsivitet er det sannelig ikke lett å styre seg skal jeg fortelle deg. Nå sa jeg at dette var et eget kapittel, men jeg må bare få presisert til alle foreldre der ute: Hvis du mener barnet ditt sliter med skolen eller hva det nå er, grunnet noe du har en uggen og uviss følelse på, ikke gi deg - what so ever! Ring mamma å spør så får du garantert ei lekse om hvilke triks som fungerer og ikke.

Dette drar ut ser jeg, men jeg skal prøve å komme til poenget. Dere som kjenner meg vet jo hva som kommer. Jeg tror også vi hopper over de uhyggelige greiene fra barneskolen og slikt, for det orker jeg ikke bruke energi på. Iallefall, når jeg etterhvert hadde blitt diagnostisert og etter mye om og men fikk de rette medisinene, ja da snakker vi skoleflink jente gitt. Jeg husker den følelsen av å endelig få noe til. Plutselig, så kunne jeg også! Lekser og skolearbeid gikk som en lek, og var det noe jeg utførte med presisjon og glede så var det dette. Det var nesten så jeg gikk inn i det med livet som innsats. Her skulle ingenting overlates til tilfeldighetene skal jeg fortelle deg. Siden den dagen så har jeg liksom hatt en bestemt følelse av at visst pokker kan jeg klare det. Jeg vet at jeg egentlig ikke fikk det til, men når jeg fant ut at jeg kunne klare det, så slapp aldri den indre motivasjonen. Ikke kom her å fortell meg at den ADHD'n skulle hindre meg i å klare meg på skolen. Det finnes trolig nok av eksempler på dem som lar en slik diagnose styre livet i feil retning, fordi "egentlig" så burde du ikke få det til. Gi den diagnosen fingeren da, og vis at du kan - for det kan du. Hvis ikke jeg husker helt feil, så har faktisk Jens Stoltenberg dysleksi, og han har jo søren meg klart å bli statsminister. 

Jeg har konsentrasjonsproblemer, jeg er impulsiv og hyperaktiv - blant annet. Takket være medisiner dempes jo disse fantastisk flotte ordene, men det betyr ikke at de forsvinner. Etterhvert som årene går finner man "korrekte" utløp for dem, men innimellom mener familien jeg kanskje burde hatt et par bokstaver til, men det er jo  mer for humorens del da. Tror jeg... Et par bokstaver er jo fint å ha, eller? Nå må vi slutte å være så forbasket hårsåre folkens. Psykisk helse er den ene delen, fysisk helse er den andre. Vi har alle en helse å ta vare på, så hvorfor skal det være så jævlig mye mer tabu å ha en psykisk lidelse eller diagnose enn hva det er å ha en fysisk skavank? Jeg kan ikke noe for at jeg har ADHD, jeg må rett å slett bare akseptere det - og gi livet en sjanse utfra de forutsetningene jeg har. Hvorfor skulle ikke jeg mestre noe som andre uten ADHD mestrer? Jeg holdt på å si at vi må gi litt mer faen å gjøre det vi har lyst til, og kanskje skal jeg rett å slett bare si det? I samme slengen kan man jo gi litt mer faen i alle disse forutsetningene og statistikkene som hevder at vi ikke kan eller kommer til å klare. Hvis du gir litt mer faen samtidig som du finner dine rutiner og ting som får hverdagen din til å fungere, ja så klarer du det aller meste. Bare se på meg, som i utgangspunktet ikke klarer å konsentrere meg, som egentlig hadde "crappy" forutsetninger på skolen, jeg har faen meg klart å få meg en bachelorgrad som sosionom, samtidig som jeg også har et årsstudium i psykologi. Med vel så overkommelige karakterer for å si det sånn. Nå skal jeg liksom fortsette med master, så de der dårlige forutsetningene, de kan faktisk bare gå å legge seg. Ikke gi deg, du kan hvis du vil!

#psykiskhelse #gifaen #adhd #dukanhvisduvil

Sommerkroppen vs. feriekroppen

    Publisert:
  • 27.06.2016 Klokken: 19:51 Kategori: Hverdagen

Selv om vi har "innevær" på Sørlandet om dagen, så er det jo faktisk sommer. Noen jobbet for sommerkroppen allerede i januar, andre har kanskje plutselig fått litt "panikkangst" eller "bikiniangst" om man vil, nå som bikinien skal dras ut av skapet. Som jeg har presisert flere ganger, så er jeg ikke særlig tilhenger av dette med sommerkropp. Slik jeg ser det burde det være mye mer hensiktsmessig å jobbe for helårskroppen, men så er jo dette bare en av mine mange meninger. Uansett hva slags kropp du jobber for å oppnå, så tenkte jeg å ta et par ord om tips, triks og kanskje et par snarveier. 


Smil, det er sommer! Legg merke til at tapen er borte og tommelen har blitt litt bedre *tommel opp*
 

Først og fremst så skal du kun gjøre noe med kroppen din fordi du selv føler for det, eller har lyst. Du skal rett å slett gi faen i andres kommentarer om din kropp og ditt utseende. Så skal du tenke over hvorfor du ønsker å gjøre en endring. Dernest skal du sette deg mål, og dette med mål er en av de to viktigste tingene du skal gjøre. Den andre tingen jeg synes er dødsviktig, det er å legge en plan for hvordan du skal nå målene dine. Hvorfor? Jo nettopp fordi at livet er uforutsigbart og fordi du vil møte utfordringer og fallgruver hver eneste dag. Hvis du har en plan eller en strategi for hvordan du skal takle uforutsigbarhetene, så mener jeg du vil være bedre rustet i møtet med dem. Høres det litt vrient ut? Jeg skal gi deg noen eksempler blant annet fra favoritt podkastene mine. Har du lett for å falle for fristelsen som tilbys av brusautomaten eller sjokoladeautomaten på jobb? Eller er det kanskje tilfellet at du litt for ofte stikker innom kiosken på hjørnet for å kjøpe en sjokolade når du er på jobb, fordi du egentlig er litt småsulten og "bare må" få opp blodsukkeret? Ikke ta med deg kortet på jobb. Eller er det kanskje slik at du ikke har oversikt over hva (eller hvor mye) du spiser til middag, fordi det blir litt mye styr når barna skal ha litt av det og noe av det, kanskje må du krangle om grønnsakene for ente gang? Gjør klar din tallerken før du hjelper barna, så spiser du litt imellom slagene. Poenget er å identifisere disse fallgruvene eller problemene, for så å mestre dem eller rett å slett gi dem fingeren og si at dette klarer jeg! 

Jeg vet at jeg blir småsulten i løpet av natta når jeg jobber i baren, jeg vet at jeg kommer til å ty til peanøtter eller sjokolade. Kanskje til og med en brus eller en redbull. Man kan selvfølgelig spørre seg om det er så farlig, eller om det gjør noe at man småspiser litt. For meg gjør det noe, først og fremst fordi jeg har jobbet knall hardt for å endre disse "uvanene" men så blir jeg også sur på meg selv når jeg putter inn disse peanøttene, fordi jeg vet at jeg ikke burde. Samtidig vet jeg at kroppen min egentlig bare skriker etter skikkelig næring. Hvordan løser jeg dette? Jo, jeg tar med meg snacks som gir meg skikkelig energi ellers tar jeg en liten pause og spiser noe ordentlig mat. Innerst inne vet jeg jo at disse peanøttene ikke gir meg langvarig energi samtidig som de inneholder veldig mye salt. Bla bla bla, jeg prater meg jo vekk til stadighet, men som du sikkert skjønner så er poenget som jeg skrev tidligere, identifiser problemet og sett inn tiltak. Så enkelt men så vanskelig. Trener du litt på det, så skal du se at det ikke er så vanskelig likevel, du må bare la det bli en del av hverdagen din og innarbeide gode rutiner.

Det er ikke sikkert at sommeren er tiden for å kickstarte en livsstlsendring eller andre "drastiske" endringer, men vær nå iallefall litt bevisst på hva du gjør i løpet av ferien. Så fort hverdagen ikke går sin vante gang, så har man en tendens til å "skeie ut". Sommeren er kort her i Norge, så man skal for all del kose seg. Jeg tenker at det likevel vil være viktig å ikke gå i totalt feriemodus, da får man en relativt kjedelig opplevelse når hverdagen kommer tilbake (for det gjør den jo etter en liten stund). Tenk heller over hvor mange dager på rad man har godtet seg med grillmat og annet sjesk. Har du tenkt på at det forresten finnes mye sunn grillmat? Kanskje man skulle prøve noe nytt og ikke gå for pølser og potetsalat hver gang? Hadde det kanskje vært greit å bevege seg litt selv om man er på ferie? Du har kanskje fri fra hverdagen men du har ikke fri fra kroppen. Ferie er godt for sjela, helt klart, men la den også være god for kroppen. Så slipper du kanskje jobbe like hardt for sommerkroppen 2017, hvis ikke du bestemmer deg for å endre hele livsstilen din etter ferien da. Uansett så er vel budskapet rimelig klart her? Ha en fin sommer da, så skal jeg skrive noen velvalgte ord om dette med "utskeielser" ved en senere anledning. Man trenger ikke "skeie ut", man kan kose seg vet du, så lenge man vet å begrense seg. 

#sommerkroppen #feriekroppen #bedrehverdag

Var tommelen faktisk så viktig i hverdagen?

    Publisert:
  • 25.06.2016 Klokken: 16:17 Kategori: Hverdagen

Som servitør er man kanskje litt ekstra utsatt for de noe mer uvanlige arbeidsskadene. En ting er utslitte føtter og en belastet rygg, men jeg har nettopp pådratt meg "yrkesskade" nummer tre som føyer seg i rekken av de litt mer humoristiske forklaringene. Jo, for man må ikke ta seg selv så forbasket høytidelig hele tiden, la meg begynne med den siste. Nå er jeg altså satt ut av spill, havnet på benken og må la resten av laget gjøre jobben alene. Hvorfor og hvordan? Jo nå skal du høre, jeg bar en litt for tung tallerken. Det vil si en stor og tung tallerken, men dette har man jo gjort maaaange ganger før? Joda, det har jeg selvfølgelig. Det er altså ikke snakk om en vanlig belastningsskade eller senebetennelse. Rett før jeg skulle sette fra meg tallerkenen "smalt" det i fingeren, ikke veldig smertefullt men nok til at jeg forstod at noe var galt. Så forsvant følelsen i halve tommelen og den er fortsatt helt nummen. Etter en tur på legevakten i dag med røntgen og det hele, kom man frem til at det bare var en strukket sen. Det skal jo nevnes at jeg først ringte dem i dag tidlig for å høre om jeg kanskje burde holde den i ro eller om det var greit å gå på jobb. Det gjør jo ikke vondt, det er bare en finger som ikke fungerer optimalt. Legen var ikke helt med på diagnostisering via telefon og inviterte meg derfor over på en aldri så liten sjekk. Så nå sitter jeg her da, med tapet tommel og litt dårlig samvittighet for at jeg ikke kan gå på jobb takket være tommelen min (hilsen fra arbeidsnarkomanen med litt for høy arbeidsmoral).

Når ble liksom tommelen så forbasket viktig da? Jo det kan jeg fortelle deg at du oppdager den dagen den "slutter å virke". Prøv bare å kneppe dongribuksene med en hånd og fire fingre, så ser du selv. Forhåpentligvis drar den nytte av litt fri slik at den fungerer optimalt til uken. De to andre skadene da? Jo, det er brannskader begge to, som i og for seg ikke er særlig humoristisk. Det som derimot er lov å le litt av, er måten de oppstod på. Påsken i fjord eller for to år siden var det kanskje, da hadde vi lammecarre på menyen. Dette lille kjøttstykket er sinnsykt varmt for deg som ikke kjenner til det, når tallerkenen attpåtil er glovarm, ja da skjer det ting gitt. Problemet er bare at når du står midt i restauranten, så har du ikke så veldig mange valg når du står der med tre brennheite tallerkner. Når lammecarren i tillegg ligger slik på tallerkenen at den nærmest brenner seg ned i underarmen din, ja da får du jo som fortjent. Så nå sitter jeg her med et arr på størrelse med en 1-kroning midt på underarmen. Den siste var som sagt også brannskade, men fra tiden jeg jobbet på gatekjøkken. For å gjøre en lang historie kort så stod jeg litt for nærme kollegaen min som var så uheldig å "legge" frityrkorgen på armen min i det hun forsøkte å legge den tilbake i frityrkokeren. Heldigvis er ikke det arret like stort, men folk trekker likevel litt på smilebåndet når du forklarer hva som har skjedd. Men men, sånn er nå en gang livet. Vi skal bare og vi tar noen snarveier her og der som av og til får større konsekvenser enn vi hadde tenkt oss. Nå kom jeg forresten på en liten "skade" til, men den er ikke like gøy så den får heller være.


Bandasjen er nå byttet ut med tape, så får vi bare håpe at (fri)tiden leger alle sår. Tommel opp, ånei, tulla.. Chill out!

 

hits